Helseskader fra vei- og jernbanestøy er høyere i Oslo enn i Stockholm, Helsingfors eller København. Dette er et resultat av en sammenlignende analyse av helsetap forårsaket av transportstøy i hovedstedene i nordiske land. Forskerne som utførte denne studien fant også at helsetap fra støy er lik eller enda større enn helsetap fra svevestøv.
Som vi leser på nettsidene til Folkehelseinstituttet, var målet med studien å anslå belastningen av sykdommer forårsaket av vei- og jernbanestøy i fire nordiske land og deres hovedsteder. Sykdomsbyrden presenteres i form av helsejusterte leveår, såkalte DALYs (disability-adjusted life years). Dette er en indikator som tar hensyn til både tapte leveår og tapte leveår, og lar data sammenlignes mellom land.
— Det er godt dokumentert at transportstøy kan forstyrre kommunikasjon, konsentrasjon, hvile og søvn og bidra til at folk føler seg plaget av støy. Studier har også vist at risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes øker når de utsettes for trafikkstøy over lengre tid. , sier seniorforsker Gunn Marit Aasvang i FHI.
— Ved beregning av sykdomsbelastning fra transportstøy tar vi kun med helsetap som det er godt kunnskapsgrunnlag for og summerer opp som helsetapsjusterte leveår. Når vi har data om antall personer utsatt for ulike støynivåer, kan vi beregne helsetap basert på kunnskap om sammenhenger mellom støynivå og helserisiko, forklarer Aasvang.
— Vår studie fant at trafikkstøy bidro betydelig til sykdomsbyrden i nordiske hovedsteder, fra 300 til 500 helsejusterte leveår (DALYs/100 000) for veistøy og 40 til 150 helsejusterte leveår (DALYs) / 100) for jernbanestøy, sier Aasvang.
Høyest i Oslo, lavest i Stockholm
For både vei- og jernbanestøy ble den høyeste sykdomsbelastningen funnet i Oslo og den laveste i Stockholm.
Årsaken til forskjellene er en kombinasjon av ulik støyeksponering i nordiske hovedsteder og forskjeller i forekomst av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag og diabetes.
– Vi kan ikke se bort fra at noen forskjeller også skyldes metodiske forskjeller i støykartlegging mellom nordiske hovedsteder. Vi antok samme helserisiko ved et gitt støynivå, noe som kommer fra sammenlignende studier, som også inkluderte resultater fra nordiske land, sier Aasvang.
Studien er basert på sammenlignbare støystudier i de nordiske landene, som skal rapporteres til EU hvert femte år. Beregningene brukte data fra støykartet fra 2017, som var det siste kartet som var tilgjengelig på tidspunktet for beregningene.
Les også: Hva påvirker prisen på bilforsikring?
Trafikkstøy og svevestøv og høy grad av søvnforstyrrelser
Forskerne sammenlignet også helsejusterte leveår mellom veistøy og svevestøv, som er viktige miljørisikofaktorer, spesielt i byer og større tettsteder.
Sykdomsbyrden fra støy er av samme størrelsesorden som fra svevestøv hvis vi bare inkluderer sykdommer vurdert av Global Burden of Disease (GBD)-prosjektet, som hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes.
— Det er verdt å merke seg at WHO anser både alvorlig støyplager og høye nivåer av støyrelaterte søvnforstyrrelser som helsetap som bør forebygges (WHO, 2018). Dersom disse helsetapene tas med i beregningene for Oslo, vil helsetapet forårsaket av støy være mye høyere enn helsetapet forårsaket av luftforurensning, sier Aasvang.
— For å gi et bedre sammenligningsgrunnlag bør miljøstøy inkluderes i det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet. Det vil gi mer sammenlignbare data om helsetap forårsaket av de to viktigste miljørisikofaktorene i Norge, nemlig støy og luftforurensning. Bedre data om eksponering og overvåking av helsetap på grunn av miljøfaktorer er også ønskelig, avslutter Gunn Marit Aasvang.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre
Źródło: Norsk helseinstitutt Offentlig
Les også: Bytte til vinterdekk: Gode dekk er et sentralt element i sikkerheten
