Litt over en tredjedel (34,5 %) av statsbudsjettet går i dag til trygd. Etter en nedgang i denne andelen i 2012-2022 forventes det en økning både i år og neste år. En økende del av verdien vil også gå til finansiering av trygd frem til 2032. Det skyldes blant annet at han nå forventer mer sykefravær. Flere forventes også å kreve ytelser «arbeidsavklaringspenger (AAP)».
Les også: Historien om norsk olje på 5 minutter
Social Security vil koste 717 milliarder dollar i 2032
Folketrygdens utgifter dekker de fleste NAV-ytelser. I tillegg inngår utgifter til legemidler, frikortprogrammet og andre helsetjenester i regi av Helsedirektoratet. I 2022 var utgiftene 624 milliarder kroner sammenlignet med 2024, en økning på 92 milliarder kroner sammenlignet med 2012. Utgiftene forventes å øke med ytterligere 92 milliarder kroner, til 717 milliarder kroner innen 2032.
Større deltakelse i verdiskaping for trygd
Trygdeutgiftene som andel av Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) forventes å øke fra 15,8 % i 2022 til 17,4 % i 2032. Dette betyr at en større andel av verdiskapingen bør avsettes til finansiering av trygd.
– For å illustrere hva dette kan bety, har vi regnet ut hvordan det ville vært om hele økningen ble finansiert med høyere skatter. Dette vil kreve at hver skattyter betaler en tilleggsskatt på 14 kroner per år, sier divisjonsdirektør i NAV Ole Christian Lien.
Mer sykefravær og flere bruker AAP-ytelser
Økningen i pensjonsutgiftene er hovedårsaken til økningen i trygdeutgiftene. Derfor forventes det å nå 2032 milliarder kroner innen 59. Pensjonsreformen vil imidlertid bidra til å bremse veksten, og vil i seg selv gi besparelser på 31 milliarder kroner innen 2032.
Områder som forventes å vokse mer i fremtiden enn de siste ti årene inkluderer særlig legemidler og andre helsetjenester (inkludert frikortprogrammet), sykepenger, permitteringspenger og hjelpemidler.
Den sterke økningen i utgifter til legemidler, helsevesen og hjelpemidler skyldes det større antallet eldre. Når det gjelder legemidler, skyldes økningen også fremveksten av nye og dyrere legemidler.
Les også: Det skal være lettere å finne praksisplass
Sykefraværet har ikke gått ned etter korona-pandemien, det øker fortsatt
– Vi tror foreløpig at sykefraværet og kostnadene ved sykepenger vil stabilisere seg på et litt høyere nivå enn før pandemien, sier Lien.
Fram til 2019 var antallet personer som mottok AAP-ytelser synkende. Senere snudde nedgangen til en økning. Dette skyldes at flere blir med i programmet enn tidligere, noe som blant annet skyldes økt sykefravær, samt at mange blir værende lenger i programmet enn tidligere. Dette skyldes trolig konsekvensene av koronaviruspandemien, og endringer i regelverket i 2022 gjorde det lettere å fortsette programmet etter 3 år.
– Det positive er at AAP-mottakere har nok tid til å komme tilbake i jobb hvis det er mulig. Men det som også er urovekkende er at stadig flere står uten jobb på grunn av helseproblemer, sier Lien.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre
Kilde: NAV
Les også: Nå kan du reservere ditt PESEL-nummer
