.
Ni av de ti kosttilskuddene som er testet av Mattilsynet som en del av den nasjonale kampanjen har blitt ulovlig merket med påstander som ser ut til å være, eller har blitt foreslått, for å forebygge, behandle eller behandle sykdom hos mennesker.
Som en del av tilsynsprosjektet «Ulovlige påstander om norske kosttilskudd 2020» har Mattilsynet undersøkt 50 kosttilskudd solgt på det norske markedet. Resultatene viser utstrakt bruk av ulovlige helse- og medisinske påstander på norske kosttilskuddsetiketter.
Alvorlige brudd
– Vi fant mange seriøse brudd på forskrifter vedr merking. Ingen av de testede produktene oppfyller forskriftskravene. Det er urovekkende og uakseptabelt at bedrifter ikke følger regelverk som skal beskytte forbrukerne, sier Are Tømmerberg Sletta, avdelingsleder i Mattilsynet.
Bevisst feilrepresentasjon
Alle påstander som brukes i markedsføring av kosttilskudd skal være korrekte. De må være dokumenterbare og ikke villedende. Dette gjelder både tekst, bilder, symboler og informasjon som dukker opp på Internett eller i andre kanaler hvor kosttilskuddet markedsføres/selges.
Kosttilskudd er ikke rusmidler
Kosttilskudd er ikke legemidler og bør ikke markedsføres med påstander om å lindre, behandle eller forebygge sykdom. Det er heller ikke tillatt å avgi uttalelser som viser til anbefalinger fra enkelte leger, medisinsk personell og lignende.
Hele 90 prosent av produktene som ble inkludert i prosjektet ble solgt med medisinske påstander. Misbruk av helsepåstander varierte fra 34 til 96 prosent. Det er lov å bruke godkjente helsepåstander i merking og markedsføring så lenge det gjøres i henhold til lovene om påstander. Det er ikke tillatt å markedsføre kosttilskudd med medisinske påstander.
Seksjonsleder Are Tømmerberg Sletta fra Mattilsynet (foto: Norsk kontor for mattrygghet).
Kynisk og introduksjonsmarkedsføring ved feiltakelse
Mattilsynet kontrollerte bruken av medisinske påstander og ulovlig bruk av helsepåstander på produktemballasje, i markedsføring på nettsider, aviser, ukeblader, annonseblader, TV og sosiale medier.
Markedsføring på internett, TV, sosiale medier med mer er i stadig utvikling og blir mer og mer aggressiv og kynisk. Markedsførere utnytter ofte mennesker som er i en vanskelig situasjon eller helse, sier Sletta.
Mattilsynet førte kun tilsyn med en liten del av kosttilskuddsmarkedet. Det er imidlertid ingen tvil om at omfanget av villedende og ulovlig markedsføring av kosttilskudd er svært stort.
Uærlighet
– Det er dessverre mange uærlige aktører på markedet. Bruk av ulovlig praksis kan gi bedrifter et betydelig konkurransefortrinn ulovlig. Det viser seg å være svært urettferdig overfor bedrifter som følger regelverket, sier Sletta.
. Næringen må ta grep
Bransjen har et ansvar for at produktene de selger er trygge for helsen og at de merkes og selges i henhold til regelverket. Formålet med forskriften er forbrukerbeskyttelse mot villedende påstander og sikre forståelighet av påstander om mat, inkludert kosttilskudd. Samtidig skal skaderegler hindre markedsføring i å utnytte egenskapene til sårbare grupper.
– Kompetansenivået i bransjen er svært varierende, og inntrykket er at relativt mange opererer i dette markedet uten tilstrekkelig kompetanse. Det er bekymringsfullt og uakseptabelt at bedrifter ikke følger reglene, sier Sletta.
Kilde: NTB
Les vår neste artikkel: Vanninnhold i frukt
