– Produsenter av plastemballasje er økonomisk ansvarlige for plast selv etter at de er blitt avfall. Det betyr at de må dekke kostnadene norske kommuner har for innsamling og gjenvinning av plast. Men de betaler ikke regningen. I stedet sender de en milliardregning til innbyggerne. Vi anser det som ulovlig, sier Svein Kamfjord.
Han er direktør i Samfunnsbedriftene Avfall ogres, Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kommunale virksomheter. Det inkluderer over 100 avfallsselskaper som sitter igjen med regningen når plastprodusenter stikker av fra sitt ansvar.
Produsentens ansvar
Det er generell enighet i Norge om at alle som forurenser miljøet også må bære kostnadene. Derfor har vi produsentansvarsordninger. Det betyr at produsenter og importører er ansvarlige for sine produkter også etter at de er blitt avfall. I praksis må produsentene bære kostnadene som kommuner og bedrifter har med kommunalt avfall for å samle inn plast fra husholdningene og sortere mest mulig, og sende resten til et forbrenningsanlegg eller deponi.
Med produsentansvar skal produsentene motiveres til å skape bedre produkter som kan gjenbrukes, repareres eller resirkuleres – og redusere mengden plastavfall som går til forbrenning. Produsentansvaret gjelder ikke bare plastemballasje, men også EE-produkter, batterier, glass, metall, papp, papir og andre materialer.
I Norge fungerer ikke disse systemene som de skal. Regelverket er fullt av smutthull, myndighetene har ikke egen forståelse av avfallsmengden, og produsentene kan velge hvor mye de vil betale.
– Vi har gjort beregninger som viser at produsentene går glipp av godt over en milliard kroner hvert år. Dette er et svært konservativt anslag og gjelder kun for plastemballasje. Alt i alt kan produsenter stjele enorme summer hvert år, sier Kamfjord.
– Kommunene har ikke noe annet valg enn å sende regningen videre til innbyggere som får høyere gebyr for avfall. Så du og jeg må betale for at produsentene fortsetter å sende rundt 200 tonn dårlig og miljøuvennlig plastemballasje til markedet hvert år, sier Kamfjord.
Norge er ikke konsekvent i å implementere produsentansvar
Samfunnsbedriftene har sendt inn en klage mot Norge til EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Årsaken er at Norge ikke er konsekvent i å implementere produsentansvar som et virkemiddel, slik EUs reviderte rammedirektiv for avfall fra 2018 krever. Dette rammeverket gjelder norsk rett.
Siden norske miljømyndigheter ikke har innført reguleringer for å oppfylle krav til utvidet produsentansvar, får heller ikke kommuner og deres avfallsselskap dekning.
arbeidskostnader knyttet til innsamling og håndtering av avfall.
– Vår klage til ESA viser også hvordan Norge bryter reglene
forskrifter vedr offentlig hjelp. Når myndigheter lar produsenter vedta en produsentansvarslov og velte kostnadene over på kommunene, bør dette anses som statsstøtte til produsenter. Det er ulovlig, sier Kamfjord.
«I tillegg tillater miljømyndighetene produsenter å gi avkall på kostnadene ved å forbrenne plast som ikke kan resirkuleres. Vi har altså et system der produsenter merkelig nok kan tjene penger på å bruke dårlig plast som ikke kan resirkuleres. Da er de garantert at de slipper å betale noe. Han sier det er ekstremt pinlig for et land som er så miljøforpliktet som Norge.
Samfunnsbedriftene skisserte en enkel løsning for å rette opp fordommer:
- Vi må fjerne muligheten for produsenter til å sette en prislapp på plasten selv og dermed forhandle seg bort fra den reelle kostnaden. Den uavhengige parten må beregne kostnadene.
- Vi trenger en oversikt over alle som selger produkter underlagt produsentansvar. Dette må følges av tilsyn og kontroll slik at ingen slipper unna ansvaret.
- Vi må sørge for at kommunene ikke sitter igjen med enorme mengder plast som er sortert ut. Produsentene må ha ansvar for hva som høstes når kommunene ber om det.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.
Kilde: Samfunnsbedriftene
Les og lær mer: Får bompenger-avgifter deg til å slutte å kjøre bil?