Åtte av ti ukrainske flyktninger er fornøyde med Norge

Åtte av ti ukrainske flyktninger som deltok i et introduksjonsprogram i fjor synes det er nyttig. Deltakerne legger særlig vekt på norskopplæringen og måten de blir oppfattet av lærere som deltar i programmet.

– Norske kommuner har gjort – og fortsetter å gjøre – en imponerende innsats for å imøtekomme det store antallet ukrainske flyktninger som Norge måtte bosette og integrere seg så raskt, sier Lisbeth Fransplass Røren, fungerende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). .

Gruppen med ukrainske flyktninger som deltok i studien i fjor høst skilte seg fra de andre deltakerne på tre områder; de har vært i introduksjonsprogrammet for kort tid.

Tilfredshet med programmer

I «Nasjonal brukerundersøkelse blant deltakere på norsk- og samfunnsfagets introduksjons- og opplæringsprogram», som IMDi gjennomførte i fjor høst blant over 6500 deltakere, har både flyktninger fra Ukraina, så vel som andre flyktninger, er gjennomgående svært fornøyd med programmet.

Resultatene for 2022 viser at de fleste deltakerne har et godt forhold til programrådgiveren. Det skal oppnevnes en programrådgiver som følger opp hver enkelt deltaker i introduksjonsprogrammet. Alle deltakere må ha egen utpekt rådgiver. 93 prosent svarer at denne personen alltid eller ofte behandler dem med respekt, og 84 prosent han opplever støtte når han trenger det.

Nesten alle respondentene sier at de blir respektert av læreren (98 %) og at de får hjelp fra læreren når de trenger det (95 %).

– For flyktninger som kommer for å oppleve mottaket i kommunene som nyttig, lærerikt og respektfullt, er det verdifullt for alle parter. Dette motiverer oss også til å videreutvikle introduksjonsprogrammet, sier Lisbeth Fransplass Røren.

Samarbeid og prosjekter fokusert på å ta arbeid.

Mange av dem som kommer fra Ukraina har høyere utdanning, men språket står ofte i veien for å få jobb. Syv av ti ukrainske flyktninger mener introduksjonsprogrammet er for kort til å lære norsk godt nok til å kvalifisere for deltakelse på det norske arbeidsmarkedet.

IMDi ønsker å sette enda flere i stand til å få arbeidserfaring gjennom introduksjonsprogrammet. Flere kommuner er allerede i gang og IMDi arrangerer nå regionale kapasitetsbyggingsmøter der kommunene kan lære av hverandre.

– Det er behov for mer arbeidsrettet innhold i introduksjonsprogrammet. Språk er viktig, men det er viktig at språkopplæring kombineres med arbeidsrettet innhold – slik at vi sammen bidrar til en rask overgang til jobb. Tiden i programmet skal brukes på best mulig måte, understreker konstituert leder Lisbeth Fransplass Røren.

Les også: Ukrainske flyktninger har utvidet kjørerett i Norge