Som vi leser videre i pressemeldingen har regjeringen lagt et forslag til nytt styrings- og finansieringssystem for førskolesektoren på høring. Halvparten av de 270 000 førskolebarna i Norge går i private barnehager.

– Vi foreslår et bærekraftig styringssystem som både tar hensyn til kommunenes ledelsesbehov og private barnehagers behov når det gjelder trygghet og forutsigbarhet, sier Nordtun.

Les også: Apper for psykiske problemer

Regelverk står i veien for investeringer av høy kvalitet

Tallrike studier og rapporter har vist at gjeldende regelverk er utdatert. Det har lenge vært behov for nye regler for førskolesektoren:

  • Kommunene har i dag ikke mulighet til å sette i verk tiltak for alle barn i førskolealder i kommunen, selv om kommunen har ansvaret for all barnehageomsorg.
  • Færre barn vil gå i barnehager de neste årene. Det trengs et regelverk som gjør at kommunene kan ivareta og forbedre kvaliteten i barnehagene, samtidig som antallet plasser reduseres. Det skal også bidra til å skape gode og forutsigbare arbeidsplasser som tiltrekker seg kompetente medarbeidere.
  • Foreldre ønsker å ha en rekke alternativer å velge mellom. Kommunene har i dag ikke de rette verktøyene til å gi foreldrene ulike typer barnehager, for eksempel ideelle organisasjoner.
  • Stadig flere barnehager bruker i større grad offentlige tilskudd til å betale for lokaler de tidligere eide og som de nå leier for mer penger. Disse skattepengene kunne vært brukt mer på barn.

De tre viktigste endringene regjeringen ønsker å innføre er:

1. Det nye tilskuddssystemet setter barn i sentrum

Med dagens finansiering får private barnehager i kommunen samme tilskudd per barn. Dette fungerer dårlig fordi barnehagene jobber med barn med ulike behov.

– Barnehager med tilsvarende tilbud skal få tilsvarende tilskudd. Samtidig skal for eksempel en privat barnehage i områder utsatt for vanskelige levekår kunne skaffe mer penger til ekstra personale å jobbe med barns språk enn andre. Dette vil sikre mer likeverdige tilbud til barna våre, sier Nordtun.

Regjeringen foreslår at kommunene bestemmer metoden for beregning av tilskudd til private barnehager, innenfor klare rammer. Lokale myndigheter kjenner barnehager, barnegrupper og lokale forhold best.

2. Kommunene må føre en mer helhetlig førskolepolitikk

Private og kommunale barnehager er en del av sosial velferd finansiert av kommuner. Byens myndigheter har muligheten til å fastsette lokale forskrifter. På denne måten kan kommunen føre en mer aktiv barnehagepolitikk og forbedre kvaliteten lokalt. Takket være dette vil private barnehager bli en mer naturlig del av byens sosiale velferdstilbud.

Regjeringen ønsker at kommunen på sikt skal kunne styre antall plasser i barnehager, samt tilpasse antall plasser i barnehager i både kommunale og private barnehager på en forutsigbar langsiktig måte.

– Vi tror kommunene vet best hva slags barnehager de trenger for å gi barn og foreldre et godt tilbud i årene som kommer, sier Nordtun.

3. Dette vil hindre at barnehagens eiendeler bare blir gjenstand for spekulasjoner

For å hindre at barnehagemidlene blir ren spekulasjon, vil regjeringen innføre mer effektive og rimelige eiendomstilskudd. Derfor foreslår regjeringen å erstatte dagens nasjonale kapitaltilskudd med et eiendomstilskudd fastsatt av kommunen.

Regjeringen vil også stille strengere krav til bruk av barnehager fra subsidier. Barnehager har for eksempel ikke lov til å kjøpe dyre firmabiler eller fritidsboliger for ansatte, slik enkelte saker har vist.

– Barnehagen er for barn. De kan ikke utgjøre investeringsobjekter for kommersielle enheter. Derfor strammer vi enda mer inn i regelverket, sier Nordtun.

Høringsfristen er 1. februar 2024. Les hele høringsnotatet tutaj.

Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre

Kilde: regjeringen

Les også: Forslag til tiltak for å hindre studentfravær