Prisøkninger har satt mange mennesker under et større økonomisk press. De fleste kan håndtere de økte utgiftene, men for noen er situasjonen blitt så krevende at de trenger NAVs hjelp. Arbeids- og sosialdirektoratet har spurt de 12 største kommunene i landet om utviklingen av situasjonen på sosialhjelpsområdet det siste året. Undersøkelsen viser at:
- I september i år 16 % brukte sosialhjelp. mer sammenlignet med samme periode i fjor. Denne økningen varierer i enkeltkommuner og varierer fra 8 til 35 prosent.
- Den største gruppen av nye mottakere er ukrainske flyktninger
- Noen mennesker mottar NAV-ytelser trenger ytterligere sosialhjelp
- Stadig flere barnefamilier og ungdom opp til 30 år får sosialhjelp
- Flere personer med lav inntekt eller som tidligere lever på marginene mottar sosialhjelp
- Stadig flere søker økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning
Kommunale myndigheter merker også en økning i antall personer som trenger økonomisk og gjeldsrådgivning. NAV-direktør Hans Christian Holte er ikke overrasket over utviklingen.
– Dette både bekrefter og nyanserer historiene vi har sett og hørt i media og fra andre instanser. Når vi ser et økende antall mennesker i Norge som ikke har nok penger til å betale for grunnleggende ting som bolig, strøm, mat og aktiviteter for barn, er dette en utvikling vi ikke ønsker og som vi må motvirke, sier Holte.
Les også: Radon – Slik sjekker og beskytter du hjemmet ditt
Arbeidsmarkedet i Norge er sterkt, med lav arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft
Blant de nye mottakerne av sosialhjelp er den største gruppen ukrainske flyktninger. De fleste deltar i norske introduksjonsprogram og opplæring i regi av kommuner. Inntil de starter programmet og får introduksjonsstønad, kan de få sosialhjelp. Etter fullført introduksjonsprogram er målet å få jobb. Men for de som ikke har fått jobb, vil økonomisk sosialhjelp ofte være eneste mulighet for å motta pengestøtte fra NAV, da de ikke har krav på andre ytelser.
– Vi tror at mange i denne gruppen har gode forutsetninger for å få jobb. Vi ser flere og flere ansatte, men for å lykkes enda mer trenger vi at flere og flere arbeidsgivere åpner dørene, sier Holte.
Han legger til at arbeidsmarkedet i Norge er sterkt, med lav arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft. Dette skaper gode forutsetninger for å tiltrekke seg flere utenfra.
Større oppmerksomhet på barnas behov
Alle NAV-kontorene som deltok i undersøkelsen sa også at det ble viet mer oppmerksomhet til barn. Spesielt to endringer er klare: NAV-kontorene har blitt rausere mot barn og kartlegger barns behov mer systematisk. Noe av forklaringen er at loven krevde utelukkelse av barnebidrag ved beregning av økonomisk sosialhjelp og at tilsynet fra Statsforvalteren var effektivt.
– Det at barn får mer oppmerksomhet er en veldig positiv ting og noe vi har jobbet aktivt med hele tiden. Vi vet at jo tidligere vi oppdager sårbare barn, jo større er sjansene for å snu uheldig utvikling og uheldige konsekvenser av vanskelige levekår. Når vi skal ta beslutninger, må vi derfor alltid tenke på barn, og denne studien viser at vi gjør det også, sier direktøren i NAV.
Økt press på NAV-kontorene
Bolig er et stort tema i undersøkelsen. Det ser ut til at en stor del av problemene folk møter dreier seg om bolig. Etter hvert som rentene og prisene steg, steg prisene på utleieboliger. Tilgangen på utleieboliger er også svært dårlig flere steder og har blitt enda mindre i resultat av Norges adopsjon mange ukrainske flyktninger.
I tillegg nevner 12 kommuner at endringer i spesialisthelsetjenesten har gitt et større behov for midlertidige boliger. I praksis betyr det at svært syke går tidligere hjem enn før, og noen i denne gruppen synes det er vanskelig å finne leilighet til dem. Ingen av de undersøkte kommunene oppga imidlertid at de ikke klarte å finne leiligheter til mennesker i nød. De informerer imidlertid om at det er press på tjenestene.
Selv om kommunene forsikrer at de takler situasjonen, legger de ikke skjul på at presset på sosialomsorgen har økt.
Hånd i hånd med frivillige
Noen av personene NAV hjelper får også hjelp fra frivillige. Mange steder er det et tett og godt samarbeid mellom NAV og frivilligheten. Tre av de undersøkte kommunene har frivillighetskoordinatorer, og mange av dem møter jevnlig frivillige. I noen kommuner samarbeider NAV og frivillige på sine områder.
– NAV og frivilligheten spiller ulike roller, men felles er at vi møter mange av de samme menneskene. I dagens situasjon, hvor mange sliter med økonomiske problemer, er det spesielt viktig at vi holder sammen og bruker hverandres kunnskap for å hjelpe mennesker på best mulig måte, sier Holte.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre
