29. februar 2024 inngikk de syv partiene på Stortinget et pensjonsforlik. Dette er ikke hverdagskost. Sist Stortinget inngikk pensjonsforlik var i 2005 og 2007.
Bosetting pensjon er knyttet til endringer i aldersgrensene for trygdeavgift, som gjelder for personer som mottar pensjon, garantert livrente og livrenter. I tillegg innebærer pensjonsoppgjør å heve den øvre alderen for personer som jobber i staten og øke mulighetene for individuell pensjonssparing (IPS).
Aldersgrensen vil øke gradvis
Den nedre aldersgrensen for pensjonering fra trygd er for tiden 62 år. Denne aldersgrensen må økes gradvis. Forliket innebærer at personer som er i 1972-gruppen og tidligst kan gå av med pensjon ved fylte 63 år, får stønadsstønad.
Endringene består i å øke øvre pensjonsalder. Standard pensjonsalder er for tiden 67 år. I fremtiden vil pensjonsalderen øke med cirka ett år per tiår. For de som er født i 1972 vil den være 68 år.
Les også: Gjør deg klar for sesongen: Registrer din bobil, motorsykkel eller hobbybil
Kjempe for et anstendig liv etter endt yrkeskarriere
Som vi leser på nettsidene til NAV, mener nesten halvparten at de vil få for lav pensjon. Derfor vil nok de fleste stå lenger på jobb enn de ønsker.
I den nye NAV analyse undersøkt samfunnets ønsker og forventninger til egen pensjonisttilværelse. Mer enn halvparten ønsker å slutte å jobbe i en alder av 62 år eller tidligere, men tror de må jobbe lenger. Omtrent 20 prosent av de spurte planlegger å jobbe til fylte 70 år eller mer. Analysen er utført av Frøydis M. Bakken, Atle F. Bjørnstad og Espen S. Dahl i NAV Kunnskapsavdeling.
– God helse er den viktigste faktoren for å jobbe lenger, etterfulgt av økonomi og ulike arbeidsplassegenskaper som god arbeidsmiljø og begrenset arbeidsevne. God helse offentlige pensjoner vil derfor være en nøkkelbetingelse for å lykkes med et pensjonssystem der samfunnet skal jobbe lenger, sier Dahl.
Mange bekymrer seg for om de får tilstrekkelig pensjon
I fremtiden vil det bli færre i arbeidsfør alder, og dette vil øke antall pensjonister. Dagens pensjonssystem bør stimulere til en lengre yrkeskarriere gjennom sterke arbeidsinsentiver. Tilpasningen til forventet levealder som ble innført med pensjonsreformen 2011, betyr at yngre grupper må utsette utgangen liv profesjonelle sammenlignet med eldre om de skal få like høye pensjoner. Takket være pensjonsforliket inngått med Stortinget vinteren 2024, alder pensjonen vil øke med veksten gjennomsnittlig forventet levealder.
Les også: Fradragsguiden fra Skatteetaten kan være svært nyttig
Større usikkerhet blant de yngste
De fleste pensjonsundersøkelsene var rettet mot personer som nærmet seg pensjonsalder. I denne studien bestemte NAV seg for å spørre hele den yrkesaktive befolkningen i alderen 30 til 60 år. – Vi gjorde dette for å høre hva ungdom synes om pensjon. Det er dette de yngste vil føle mest Endringer i pensjonssystemet i forbindelse med pensjonsreformen av 2011 og økningen i aldersgrensene, sier Dahl.
Les også: Sjekk hvordan pensjonisttilværelsen din vil se ut
Halvparten sier de sparer til pensjon på egenhånd
– Nesten halvparten av dem svarte på egenhånd sparer til pensjon. Rundt 40 prosent folk som ikke synes pensjon er tilstrekkelig, sier at de ikke sparer til pensjon på egenhånd. Folk som vurderer økonomien som god eller svært god (61 prosent sparing) sparer oftere enn personer med gjennomsnittlig eller dårligere økonomi (35 prosent sparing), sier Dahl.
Det er stor interesse for pensjon, men mange har ikke beregnet forventet pensjon
Du finner en pensjonskalkulator her HER .
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre
Kilde: NAV, Foto: pixabay
Les også: Skattekontoret: De første selvangivelsene er sendt