Wataha.no
Send rapport radio TV Din konto

Det polske slottet ble renovert med norske penger

Dodaj gjøre ulubionych
Vurder artikkelen
Vurder artikkelen

WILANÓW PALACE. Siden 2004 har Norge betalt over 59 milliarder kroner for EØS -avtalen, midlene har blant annet blitt brukt til å renovere historiske bygninger i Polen.

Nå venter vanskelige nye forhandlinger med EU om prisen på EØS -avtalen.

Wilanów -palasset er imponerende stort. Barokkslottet var sommerslottet til den polske kongen Jan III. Ved hjelp av norske penger ble palasset renovert.

Siden 2004 har Polen mottatt over 19 milliarder kroner i EØS -midler.

Dette er pengene Norge betaler til EU for sin andel av det indre markedet i Europa. Polen mottar flest penger i alle land som har rett til å motta penger.

- Turister kommer for å se historien til Polen. Takket være EØS -midler tok vi det første skrittet - sier Maciej Balaz, kurator for Wilanów -museet.

Han tegner, forteller og viser slottet og hagen. Gjennom årene har slottet blitt renovert, både med midler fra Norge og polske budsjetter. Hagen rundt slottet er veldig populær om kveldene på grunn av de mange lysskulpturene.

Wilanów-palasset mottok totalt over 38 priser fra Norge millioner kroner, med start i 2007. Pengene er et eksempel på hva den såkalte «EØS-kvoten» går til. Listen over hvor pengene går i Polen er lang. Det er prosjekter innen kunst, kultur, rettferdighet og utdanning.

En enorm investering

I Wilanów -palasset ble disse pengene brukt til å bygge blant annet en paviljong for å lagre originale skulpturer. Fasaden til slottet er rikt dekorert med utskjæringer. Kopier henger på låsen for ikke å utsette originalene for skade.

- Det ble reparert mange ganger som et resultat av destruktive prosesser - sier Eryk Bunsch og viser en av de originale kvinnelige skulpturene.

En nødvendig betingelse for at Wilanów og andre som mottar penger fra EØS er samarbeid med Norge. Blant annet deltar museet i et prosjekt om kulturarv for nye generasjoner ledet av NTNU.

Norge reforhandler prisen på EØS -avtalen med EU. Siden 1994 har Norge bidratt til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i EU.

Siden 2004 har Norge gitt støtte på to måter. Norsk program og program i fellesskap med Island og Liechtenstein, inkludert EØS -finansiering. Norge betaler det meste av EØS -midlene, hele 98 prosent. Resten betales av EØS -partnerne Island og Liechtenstein. Norges bidrag har vokst betydelig gjennom årene.

Mellom 2004 og 2009 betalte Norge drøyt 13 milliarder kroner

2009-2014 nummer ta har økt til over 18 milliarder kroner

På flere år 2014-2021 økte totalen til 28 milliarder.

EØS -avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked på lik linje med selskaper fra EUs medlemsstater.

Det gir nordmenn retten til å jobbe, studere og bo i andre EU -land.

EØS -avtalen innebærer at Norge må godta EUs lover og forskrifter hvis vi ikke legger ned veto mot det. Så langt har Norge aldri benyttet seg av reservasjonsretten mot noen av EU -direktivene.

EØS -penger går utover renovering av slott. De vil kompensere for sosiale og økonomiske forskjeller i de 15 EU -landene, alle i Øst -Europa bortsett fra Portugal. Polen mottar nesten en tredjedel av EØS-finansieringen, omtrent 8,5 milliarder kroner i inneværende periode.

- Norske penger er midler som virkelig hjelper oss. Takket være dem kan vi oppnå mye. Vi ønsker å utnytte pengene best mulig - sier Waldemar Buda, statssekretær i utviklingsdepartementet og regionalpolitikk i Polen.

– Stoppet støtten til Polen

Både Norge og EU har redusert støtte til prosjekter som ligger i såkalte LHBT-frie soner. Omtrent 100 kommuner, fylker og regioner har uttalt seg mot den såkalte "LHBT-ideologien". Uttalelsene er symbolske, men de tjener blant annet til å inneholde dumaen. Unntaket er norsk støtte til sivilt samfunn, organisasjoner som for eksempel jobber for rettsstaten.

- Dette er en veldig problematisk situasjon. Det er et initiativ fra små kommuner. Det er ikke noe som er foreskrevet ved lov, det er snarere en uttalelse. Bortsett fra disse erklæringene, skjer det ingenting i disse kommunene, noe som betyr at LHBT -personer ikke blir diskriminert, sier utenriksministeren i Buda.

Forhandlinger på ny kontrakt

Det er ventet vanskelige forhandlinger med EU om en ny avtale om EØS -midler. Blant annet trenger EU penger for å lukke budsjettgapet i Storbritannia.

Norge har allerede opprettet en forhandlingsdelegasjon ledet av den norske EU -ambassadøren i Brussel. Flere partier, inkludert Senterpartiet og Sosialistisk Folkeparti, kritiserer EØS -avtalen. Etter Brexit ble begge sider enige om å utforske alternativer til EØS.

Forhandlingene med EU starter våren eller høsten. Dette skyldes den allestedsnærværende pandemisituasjonen. Mye tyder på at pengene i større grad skal brukes på klimahandlinger. LO og NHO skriver i et felles brev til regjeringen at størstedelen av EØS -midlene skal gå til prosjekter som bidrar til rettferdig omstilling i perioden med grønne endringer.

På Wilanów-museet ønsker de nye penger fra Norge og sender villig inn søknadene i en mer klimavennlig retning.

Pogoda

loader-bilde
Oslo, NEI
8:16, Mai 2, 2024
temperaturikon 13° C
tungt skyet
Fuktighet: 59%
Pressure: 1024 mb
Vind: 4 mph
Vindsmak: 11 mph
Skyer: 95%
Sikt: 0 km
Soloppgang: 5: 11 am
Solnedgang: 9: 16 pm

Vekslingskurs

PLN

NOK PLN

=

NOK

0,375

Norsk krone

SEK

0,384

Svenske kroner

EUR

4,310

euro

USD

3,932

USA dollar

Anbefalte artikler

Siste artikler

Forhandlingene mellom staten og de viktigste fagforeningene om lønnsoppgjør brøt sammen

Forhandlingene mellom staten og hovedfagene om lønnsoppgjør brøt sammen Tirsdag 30. april brøt forhandlingene mellom staten og hovedfagene om årets lønnsoppgjør sammen.…


Skjerpede krav til arbeidstakerbolig i Norge: Nytt regelverk fra juni 2024

Skjerpede krav til arbeidstakerbolig i Norge: Nytt regelverk fra juni 2024. Fra 1. juni 2024 innføres strengere regler om arbeidstakerbolig. Målet med endringen er å forhindre upassende...


I dag er fristen for å levere selvangivelsen – hva skjer hvis du ikke gjør det?

I dag er fristen for å levere selvangivelsen – hva skjer hvis du ikke gjør det? Fristen for å levere selvangivelsen er tirsdag 30. april ved midnatt. Så langt…


Besøk våre sosiale nettverkssider