WHO med nye virusnavn: "Alpha" dominerer Norge
Og det er ikke B.1.617.2 eller den "indiske varianten" de frykter i Trondheim. I følge WHO bør varianten kalles "Delta".
For nå har ekspertgruppen, kjent som Verdens helseorganisasjon (WHO), kommet med sine anbefalinger.
Politikere, medier og eksperter rundt om i verden har stått overfor et dilemma når det gjelder å diskutere nye varianter av koronaviruset.
Les også vår neste artikkel: Helserisiko.
Siden 2015 har WHOs retningslinjer slått fast at geografi bør unngås når nye sykdommer som "spanskesyken" og "indisk kolera" defineres.
I følge India i dag, Indiske myndigheter motsatte seg sterkt at denne varianten ble kalt "indisk"
Derfor, i forskningsmiljøer, ble navnet på en genetisk undergruppe brukt, for eksempel B.1.1.7 eller B. 1.617.2.
Land skal ikke stigmatiseres for å oppdage og kommunisere om nye varianter, heter det i en melding fra WHOs epidemiolog Maria Van Kerkhove.
Men det er lettere å stå på en pressekonferanse og snakke med folk om forskjellen mellom "indisk" og "engelsk" enn å bruke B.1.1.7 og B. 1.617.2. USAs tidligere president Donald Trump har ofte kalt koronaviruset "det kinesiske viruset". Geografiske navn har blitt brukt ofte over hele verden.
. WHO anbefaler nå å bruke disse navnene:
| WHO-navn | Forst oppdaget i | Genetisk undergruppe | Definit som: |
|---|---|---|---|
| Alpha (evt. Alfa på norsk) | Storbritannia | F.1.1.7 | bekymringsvariant |
| Beta | Sør-Afrika | F.1.351 | bekymringsvariant |
| gamma | Brasil | P.1 | bekymringsvariant |
| Delta | India | F.1.617.2 | bekymringsvariant |
| Epsilon | USA | B.1.427 / B.1.429 | Variant av interessert |
| Zeta | Brasil | P.2 | Variant av interessert |
| eta | Flereland | F.1.525 | Variant av interessert |
| Theta | Filippinene | P.3 | Variant av interessert |
| iota | USA | F.1.526 | Variant av interessert |
| Kappa | India | F.1.617.1 | Variant av interessert |
WHOs ekspertgruppe mener at disse navnene vil være enklere og unngå stigmatisering.
Så er spørsmålet hvilke navn som skal brukes på neste pressekonferanse med helse- og velferdsministeren, Helsedirektoratet og FHI.
På spørsmål om han vil bruke de nye navnene, svarer assistenten til helsedirektøren, Espen Rostrup Nakstad:
- WHO -nomenklaturen brukes ofte over hele verden. Et godt eksempel er omdøpet av koronaviruset vinteren 2020 fra 2019-nCoV til SARS-CoV-2.
- Jeg er ikke sikker på om de nye virusmutasjonsnavnene vil vare over tid, rett og slett fordi det stadig dukker opp nye undervarianter som også må beskrives på en eller annen måte. Da kan det være mange varianter av bokstavene. Videre er den nåværende kodifiseringen stort sett inkludert i laboratoriemiljøene som omhandler sekvensering. Så det gjenstår å se om de nye navnene blir lettere på sikt.
