"Fra jord til bord." Europaparlamentet diskuterte EU-kommisjonens strategi for bærekraftig matproduksjon

"Fra jord til bord." Europaparlamentet diskuterte EU-kommisjonens strategi for bærekraftig matproduksjon

Europaparlamentet diskuterte EU-kommisjonens strategi for bærekraft matproduksjon. "Farm to Fork"-strategien. Det overveldende flertallet støttet den positive holdningen til Landbruks- og miljøkomiteen – overgangen til mer bærekraftig matproduksjon.

"Fra jord til bord." Bærekraftig matproduksjon

Følgende rapport er skrevet av Stein Ivar Ormsettrø, matråd i EU-delegasjonen i Brussel.

Noen få medlemsstater bemerket imidlertid at en omfattende samlet konsekvensanalyse for strategien fortsatt ikke var utarbeidet. Noen er også kritiske til bærekraftsmerking og ernæringsplaner på forsiden av matemballasjen. Dette er først og fremst de som er bekymret for at enkelte tradisjonelle, regionale produkter kan merkes som usunne. Resolusjonen ble vedtatt med 452 stemmer for og 76 avholdte stemmer.

Halvparten av sprøytemidlene og antibiotika. EU-kommisjonens strategi.

Strategien innebærer å halvere sprøytemidler og antibiotika, og redusere bruken av kunstgjødsel. EF foreslår skjerping av reglene vedr dyrevelferd med gradvis opphør av burdyr. Innstramming av obligatorisk ernæringsmerking, dyrevelferdsmerking, og tiltak for å redusere forbruket av kjøtt og høyt bearbeidet mat med mye salt, sukker og fett. Økologisk produksjon skal økes til minst 25 % av arealet. Gjennomføringen av den felles landbrukspolitikken på nasjonalt nivå må være et viktig virkemiddel for å nå mange av disse målene. Stortinget behandler også importerte produkter. Det er viktig at importerte produkter må oppfylle tilsvarende standarder som EU-produkter.

Bønder er en del av løsningen, ikke årsaken til problemet.

Synspunkter under debatten i Stortinget:

• Matproduksjon står for rundt en tredjedel av alle EUs klimagassutslipp og en enda større andel av tap av biologisk mangfold. Tiden for å iverksette omfattende tiltak er derfor for sent.
• Ved å redusere bruken av sprøytemidler og fremme utviklingen av miljøvennlige alternativer kan vi stoppe reduksjonen av viktige pollinatorer som bier.
• Innstramming av dyrevelferdslover. Vi kan redusere lidelsen som oppstår bak lukkede fjøsdører og under dyretransport og i slakterier.
• Ved å investere i å gå over til et mer plantebasert kosthold kan vi redde dyr fra lidelse. Vi kan bekjempe matrelaterte sykdommer, bevare verdifull jordbruksland og biologisk mangfold, og redusere klimapåvirkningen av det som er på tallerkenene våre.
• Ved å gi tydeligere matmerking og en rettferdig pris, kan vi gi forbrukere mulighet til å ta mer informerte valg om miljø, dyr og egen helse.
• Et balansert valg må være så rimelig som mulig.
• Vi kan ikke gjenopprette biologisk mangfold eller lykkes med nye proteinkilder. Men hvis vi fortsetter å subsidiere intensivt husdyrhold og signerer frihandelsavtaler som motvirker bærekraftig utvikling.
• Ved å kreve en lignende standard for importerte produkter, beskytter vi bøndene våre mot urettferdig konkurranse fra andre markeder.
• Vi bør diskutere hvordan vi kan oppnå reduksjon av plantevernmiddelbruk gjennom biologiske alternativer og innovasjoner, nye avlsteknikker og digital teknologi. Alt dette uten å redusere avling og produktkvalitet, øke sulten og tape bøndenes inntekt.

"Fra jord til bord." EU-kommisjonens strategi for bærekraftig matproduksjon

• Det er kritikkverdig at det ikke er utarbeidet en helhetlig, helhetlig konsekvensutredning for bærekraftsstrategi.
• Vi er skuffet fordi kommisjonen ikke har offentliggjort informasjon på flere måneder.
• Måten vi produserer mat på i dag er uholdbar og har ikke vært bærekraftig på flere tiår. Maten vi spiser har bidratt til ødeleggelse av jord og vann. Det har ført til bruk av sprøytemidler, antibiotika og drivstoff, samt avskoging og klimagassutslipp. Og det tristeste er at rundt en tredjedel av all mat havner i søppeldunken. Derfor må vi handle nå.
• Bønder er en del av løsningen, ikke årsaken til problemet. De ønsker å bidra til mer bærekraftig matproduksjon, men også de sosiale forventningene som stilles til dem må være oppnåelige.
• Bønder må betale ut større holdbarhet. Bøndene skal kunne leve av arbeidet sitt.
• Bønder føler behov for å investere mer og mer, samtidig som de blir fattigere. De bruker mer plantevernmidler og gjødsel i stadig mer erodert jord som mangler vann og næringsstoffer.
• Bonden reduseres til rollen som økolog, det pålegges kontroller og mål som gir mye grønt, med risiko for å favorisere import fra land utenfor Europa.
• Vi lovfester for fremtiden til millioner av bønder uten å ha en klar formening om konsekvensene dette kan medføre. Vi utsetter industrien for en sofistikert type russisk rulett.
• Endring i matproduksjon medfører flere risikoer enn muligheter. Ifølge eksperter vil dette på kort og mellomlang sikt føre til økte kostnader, reduksjon i produksjon og økning i matvarepriser.
• Europeisk matproduksjon risikerer overfinansiering på grunn av inkonsekvent lovgivning om plantevernmidler, antibiotika og endringer i arealbruk.

Kommentarer fra Stella Kyriakides, kommissær for helse og mattrygghet

Kyriakides sa i en debatt i parlamentet at hele verden må bidra ved å ta skritt for å forhindre at planeten vår blir ødelagt av matproduksjon. Vi må sikre overgangen til et mer naturvennlig matsystem. Hun påpekte også at reformen av den felles landbrukspolitikken i EU er et viktig verktøy for å stimulere til transformasjon. De nasjonale strategiske planene som nå er under utarbeidelse vil kunne styrke råvareprodusenter og styrke sektoren samtidig som miljøskadene reduseres.

Endring i matproduksjon medfører flere risikoer enn muligheter

Mer omfattende felles dyrevelferdsregler kommer i slutten av 2023. Nye regler for matmerking kommer i slutten av neste år. De vil hjelpe forbrukerne til å ta informerte, sunne og bærekraftige matvalg, la hun til. Gjennom handels- og partnerskapsavtaler, utviklingspolitikk, internasjonale standardsettende organer og grønne allianser vil EU samarbeide med sine partnere og hjelpe der det er mulig å fremskynde globale endringer. Hun påpekte også at nye sjangerredigeringsteknikker kan bidra til å nå felles mål. Det er ikke tatt noen valg om det fremtidige harmoniserte EU-matmerket. Utvelgelsen vil følge en grundig konsekvensutredning, omfattende høring av interessenter og vitenskapelig rådgivning.

Den avfeide også kritikk av hemmeligholdet til konsekvensutredningen. Når det gjelder den tekniske rapporten fra kommisjonens egen forskningsavdeling, sa hun, handlet det ikke om å vurdere virkningen av Farm to Fork-strategien eller strategien for biologisk mangfold. Studien har begrensninger i modellering, og inkluderer for eksempel kun et begrenset utvalg av forhold og tiltak i strategier. Derfor vil effektprising bli gjennomført med alle større initiativ annonsert i farm to fork-strategien.

Sluttkommentar og vurdering. Kommisjonen har blitt kritisert for å holde tilbake flere studier som har sett på konsekvensene av strategien

Debatten i Stortinget var relativt heftig. Kommisjonen har blitt kritisert for å ha holdt tilbake en internt begrenset studie som så på de politiske konsekvensene i flere måneder. Dette er ikke en fullstendig konsekvensutredning, men har likevel av mange blitt oppfattet som spesielt kritikkverdig fordi det har vært spurt om utredning i lang tid.

Det er kjent at landbruksorganisasjonen Copa & Cogeca har drevet lobbyvirksomhet for å fjerne kvantitative mål for reduksjon av sprøytemidler og antibiotika, og for å bagatellisere forholdet mellom strategien og bruken av midler fra den felles landbrukspolitikken. Copa og Cogeca beskyldes av noen for å ville fortsette «business as usual».

Flere eksterne studier viser at strategien vil redusere matproduksjonen i EU og øke verdens matvarepriser. Redusert matproduksjon i EU kan også føre til økt matproduksjon utenfor EU, i land hvor klimagassutslippene er høyere og biologisk mangfold reduseres ytterligere.

Europaparlamentet diskuterte EU-kommisjonens strategi for bærekraftig matproduksjon

EU må vurdere hvordan det europeiske matsystemet samhandler med andre matsystemer når det utformes omfattende matpolitikk for å forhindre eller dempe utilsiktede negative effekter på tvers av landegrensene. Noen hevdet at EU derfor i stedet burde bruke sin handels- og utviklingspolitikk til å investere i grønne landbruksteknologier og bærekraftig landbruk, bl.a. i Afrika.

Det meste av parlamentet nektet å svekke strategien. Forslaget om å fjerne reduksjonsmålet på 50 % plantevernmiddelbruk fikk ikke flertall. Det ble imidlertid vedtatt et forslag om å invitere kommisjonen til å gjennomføre grundige konsekvensutredninger av fremtidig lovgivning. Parlamentet støttet strategien med et overveldende flertall. Strategien forventes å få stor betydning for fremtidig matproduksjon i Europa.

Stortingets godkjenning av strategien for for bærekraftig matproduksjon er en viktig milepæl i EUs økologiske omstilling. Målet er et bærekraftig matsystem som har en positiv innvirkning på miljøet og bidrar til å stoppe klimaendringene. Tap av biologisk mangfold må reverseres. Samtidig skal det sikres tilgang på tilstrekkelig, trygg og næringsrik mat for alle. Et bidrag til bygdeutvikling og rettferdig avkastning til alle ledd i næringskjeden er også sentralt, melder Stein Ivar Ormsettrø, matråd ved EU-delegasjonen i Brussel.

Kilde: regjeringen.no

Les vår neste artikkel: Norgesmesterskapet i ost