Lov om digitale tjenester (DSA) har potensial til å være "gullstandarden" globalt, og inspirere andre land til å fortsette med de nye reglene som sikrer våre demokratier, understreket Haugen. Hun advarte imidlertid om at reglene må være sterke når det gjelder åpenhet, tilsyn og håndheving. Ellers "vil vi miste denne unike muligheten i vår generasjon til å justere fremtiden for teknologi og demokrati."
Beskyttelse av brukernes rettigheter og økt ansvarlighet
Haugens avsløringer om Facebooks praksis og deres innvirkning på brukere og deres grunnleggende rettigheter var bekymringsfulle. De uttrykte sin bekymring bl.a. psykisk helse og mikromålretting av barn og unge, inkludert for politiske formål. Spørsmål knyttet til hvordan man kan gjøre plattformer mer ansvarlige og sikre at risikovurderings- og risikoreduserende bestemmelsene i forslaget til lov om digitale tjenester er sterke nok. Tanken er å unngå overgrep, polarisering og motvirke trusler mot demokratiet.
Medlemmene spurte også Haugen om hennes syn på regulering av ikke bare ulovlig, men også skadelig innhold. De spurte om hennes syn på innholdsmodereringsverktøy og om målrettet annonsering burde forbys. De ønsket også å vite hvilke sikkerhetstiltak de ønsker å inkludere i EUs digitale regler. Du må også vurdere om pakken som for øyeblikket ligger på bordet er tilstrekkelig. Andre spørsmål som ble tatt opp under intervjuet er verktøy for å sikre at DSA har tenner, åpenhet om algoritmer, gi akademikere, frivillige organisasjoner og undersøkende journalister tilgang til de aktuelle plattformene.
Avslør data og øk sikkerheten til algoritmer
I sine svar understreket Haugen viktigheten av at selskaper som Facebook offentliggjør dataene og hvordan de samles inn. Å sette folk i stand til å ta transparente beslutninger og forby «mørke mønstre» på Internett. Hun la til at folk i disse selskapene, og ikke komiteer, bør holdes personlig ansvarlig for sine beslutninger.
Om å imøtegå desinformasjon og nedverdigende skadelig innhold, understreket Haugen det Facebook er mye mindre gjennomsiktig enn andre plattformer. Facebook kan gjøre mye mer for å gjøre algoritmene sikrere. Hun berømmet lovgivere for deres innholdsnøytrale tilnærming. Hun advarte imidlertid om mulige smutthull og unntak for medieorganisasjoner og forretningshemmeligheter.
Under sin presentasjon nevnte Haugen også hvor viktig det er for regjeringer å beskytte teknologivarslere. Utvilsomt vil deres vitnesbyrd være avgjørende for å beskytte mennesker mot skaden forårsaket av digitale teknologier i fremtiden.
Høringen ble arrangert av Europaparlamentets komité for det indre marked og forbrukerbeskyttelse. Alt dette i samarbeid med andre komiteer: industrielle, juridiske og sivile friheter, og spesialkomiteer for desinformasjon og kunstig intelligens.
Det pågår arbeid i Stortinget med å regulere plattformer
Komiteen for det indre marked og forbrukerbeskyttelse diskuterer for tiden hvordan forslaget til en lov om digitale tjenester, presentert av EU-kommisjonen i desember 2020, skal endres og forbedres. Haugens presentasjon vil inngå i arbeidet i DSA-utvalget før avstemningen. Denne lovgivningen er Europas sjanse til å forme den digitale økonomien på EU-nivå. Det kan bli en global standardsetter for digital regulering.
Bakgrunn. Haugen har frigitt tusenvis av interne Facebook-dokumenter
Frances Haugen er en tidligere Facebook-ansatt som spesialiserer seg på datateknikk og spesielt i algoritmisk produktadministrasjon. Hos Facebook jobbet Haugen som ledende produktsjef i Citizen Disinformation Team. Dette teamet så på valginnblanding rundt om i verden og tok opp spørsmål knyttet til demokrati og desinformasjon. Facebook oppløste dette teamet etter valget i USA i 2020, kort tid etter tok Haugen kontakt med Wall Street Journal.
Haugen sier Facebook bevisst ikke gjør disse plattformene sikrere
Haugen ga ut tusenvis av interne dokumenter hun samlet inn mens hun jobbet for Facebook. Noen av de mest slående fakta som støttes av lekkede dokumenter inkluderer hvordan Instagram-bruk alvorlig skader ungdommens mentale helse, spesielt når det gjelder å støtte spise- og kroppsbildeforstyrrelser. Samlet sett viser lekke dokumenter hvor offentlig Facebooks påstander om en rekke emner motsier ofte intern forskning. Samlet sett argumenterer Haugen for at Facebook (som eier andre mye brukte sosiale medieselskaper som Instagram) bevisst ikke gjør disse plattformene tryggere for brukerne, da det vil påvirke bunnlinjen deres.
Kilde: Europaparlamentet
