Nok en gang ble det avholdt skolevalg i norsk skole. Skolevalgorganisasjonssystemet har vært på plass siden 1989. Siden den gang har det vært avholdt skolevalg annethvert år i forbindelse med de ordinære valgene.
Skolevalg er en del av demokratiopplæringen i norsk skole. Skolevalg, skoledebatter og valglokaler skal gi elevene opplevelsen av å være en aktiv samfunnsborger i et demokrati. Elevene må trene på kritisk tenkning, lære å håndtere meningsforskjeller og respektere meningsforskjeller.
Les også: Millioner for å øke heltidsarbeidet
Dette er et viktig element i utdanningen
- Skolevalg er en viktig del av å lære elevene om demokrati på skolen. Takket være skolevalg har elevene mulighet til å ta del i politiske diskusjoner, lære om politiske trender og avgi sine egne stemmer. Dette er viktigere enn selve resultatet, sier avdelingsdirektør Bjørn Lescher-Nuland i Utdanningsdirektoratet.
391 skoler søkte til årets skolevalg. Nesten 140 000 studenter stemte og valgdeltakelsen var på 76,3 prosent.
– Jeg er glad for at så mange skoler bruker skolevalg som en arena for å øke elevenes kunnskap om demokrati. Her kan de trene på kritisk tenkning, lære å håndtere meningsforskjeller og respektere meningsforskjeller, sier Lescher-Nuland.
Skolevalg ble holdt i form av urneavstemning, i likhet med ordinære valg.
Elevvalgsundersøkelse - data om unges holdninger
Etter valget kan elevene delta i en skolevalgundersøkelse. Studien gir innsikt i norsk ungdoms holdning til politikk og samfunn.
– Dette er unike data som gjøres tilgjengelig for alle i en anonymisert form. Skolene kan derfor selv bruke disse dataene i sine læreplaner, sier direktøren for Vigdis N. Kvalheim-avdelingen i Sikt.
På denne måten kan elevene prøve seg som forskere og sammenligne egne resultater og svar med andre skoler. I tillegg kan de sammenligne svarene sine med resultatene av en valgundersøkelse som dekker hele befolkningen.
Her er resultatet av skolevalget 2023.
FrP vokser fra 8,1 % i 2019 til 19,5 % i år, og har dermed størst økning av alle partier, med 11,4 prosentpoeng. prosent
Fra Høyres 21,9 %, en økning på 8,9 prosentpoeng.
Ap faller 9,5 prosentpoeng fra 26,5 % til 17 % og er partiet som taper flest stemmer sammenlignet med skolevalget 2019.
MDG har også et stort fall, fra 10,9 % til 3,8 %. Rødt går også tilbake fra 5 % til 2,7 %. Det samme gjelder Sp, som øker fra 8,1 % til 6,0 %.
Venstres taper også noen stemmer, men med et fall på kun 0,7 prosentpoeng ligger andelen ganske stabilt på 9,4 %.
Av partiene hvis støtte øker med Høyre og FrP, SV er opp 1,3 prosentpoeng fra 9,8 % til 11,1 %. KrF er også litt opp, fra 2,3 % til 2,8 %.
Hvordan voksne velgere vil stemme vil snart slå ut, for 11. september.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre.
Kilde: Sikt
Les også: Adam Bodnar – akademisk lærer, sosial aktivist. Besøk til Norge.
