- Jeg er bekymret for at det vil være stor usikkerhet i befolkningen som vil hindre folk i å bli vaksinert. Vi vil at vaksinen skal bli adoptert av så mange som mulig, først og fremst for å beskytte hver person som er vaksinert, sier Camilla Stoltenberg i FHI.
Vaksinen har mange kjente bivirkninger. Legemiddelverket ber nå publikum om å bidra til å øke denne kunnskapen.
Hva forskningen viser
Når Statens legemiddelverk evaluerer vaksine, tar det hensyn til bruksverdi sammenlignet med risikofaktorer.
- En vaksine er bare godkjent når fordelene anses å oppveie risikoen. Målet er alltid at befolkningen skal få den beskyttelsen de trenger med vaksinen uten å risikere alvorlige bivirkninger, sier Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk.
Så langt kommer kunnskapen om bivirkninger fra gjennomførte kliniske studier. Forskning er tilstrekkelig for å oppdage sjeldne bivirkninger.
Det som er sikkert er at de aller fleste vil oppleve bivirkninger etter å ha mottatt COVID-19-vaksinen. "Bivirkningene som er funnet er milde til moderate og ligner veldig på influensasymptomer," sier Madsen.
De vanligste bivirkningene er hodepine, feber, frysninger og smerter i muskler og ledd. Symptomer forsvinner vanligvis etter noen dager.
"De tilgjengelige dataene har avslørt noen alvorlige bivirkninger," sier Madsen.
Samtidig er det noen bivirkninger og visse etniske grupper som forskning hittil sier lite om.
. Bivirkningsrapporteringsportal
Et omfattende vaksinasjonsprogram pågår i Norge, og en stor andel av de utsatte nordmennene vil sannsynligvis bli vaksinert innen en måned.
Legemiddelverket oppfordrer alle som tar vaksinen til å melde fra om eventuelle bivirkninger fra skjemaets form på hjemmesiden til Statens legemiddelverk.
"På den måten kan vi overvåke bivirkningene og se om de er vaksinerelaterte eller ikke," sier Madsen.
Han påpeker at rapporteringssystemer i USA og Storbritannia oppdaget rundt åtte tilfeller av allergisk sjokk hos mennesker som mottok vaksinen.
- Det er et lite antall, og det er ingenting å bekymre seg for nå. Men dette er en sjelden bivirkning som ikke er avslørt i forskning. Dette viser potensialet til rapporteringssystemet for å kartlegge ukjente bivirkninger i fremtiden, sier han.
"Ved å rapportere bivirkninger hjelper du oss med å gjøre behandlingen tryggere," sier Madsen.
Det vet vi ikke
Selv om forskningen er omfattende, er det fortsatt noen få aldersgrupper som vi ikke vet nok om.
Barn og personer over 75 år har liten dekning.
- Dessuten vet vi ikke hvor godt gravide er beskyttet. Så det er grupper av mennesker vi trenger å lære mer om, sier overlege Sara Viksmoen Watle ved FHI.
Det er for tidlig å si noe om langsiktige bivirkninger, bortsett fra at det kan være sjeldne bivirkninger i fremtiden som ikke er identifisert i studier.
Selv om vaksinen er godkjent og vaksinasjon begynner i mange land, vil forskningen på vaksiner fortsette.
- Betinget godkjenning innebærer at vaksineprodusenten vil fortsette forskningen slik at vaksinen testes i to år. Samtidig vil andre land starte sin egen forskning, og i tillegg til rapporteringssystemene vil de gi oss mye informasjon, sier Hågå.
Andre spørsmål som vil være viktige i fremtiden er om vaksinen vil forhindre infeksjon, hvor lenge den vil vare, og hvilken effekt det vil ha over tid.
Det oppfordrer til vaksinasjoner
Legemiddelverket er overbevist om at de to vaksinene som først kommer til Norge, er trygge.
“Jeg er optimistisk og beroliget etter å ha sett på tilgjengelige data om vaksinene Pfizer og Moderna. Dette er gode vaksiner med liten risiko. De er bare veldig godt laget, sier Madsen.
Norsk helseinstitutt Publikum håper at befolkningen stoler på at vaksinen er trygg for å vaksinere flest mulig.
