. 
Min historie
Jeg kom til Norge i 2012.
Samme år begynte jeg å jobbe på et hotell i Oslo sentrum.
Etter noen år byttet hotellet eier og ble stengt. Jeg fant en annen jobb hos Helt Opplagt som renhold og senere som cantinamedarbeider. Jeg jobbet i begge stillingene frem til ulykken som skjedde 20.11.2017. november XNUMX under rengjøring av kontorer i Oslo sentrum.
Arbeidsulykke
Som alltid var jeg på badet og åpnet døren på vidt gap, satte en stopper under døren slik at døren ikke skulle lukke seg fordi den hadde en fjær installert som lukket døren automatisk.
Mens jeg strakte seg etter håndklepapiret, løsnet dørstopperen og døren smalt i ansiktet mitt med all kraft. Nesen min blødde og jeg var svimmel. Jeg bestemte meg for at jeg måtte gå på kjøkkenet og legge noe kaldt i ansiktet mitt fordi smertene var veldig vonde. På vei til kjøkkenet møtte jeg en venninne som sa at jeg så dårlig ut og burde reise hjem. Først strittet jeg imot, men jeg kom til at hun hadde rett fordi jeg ikke hadde det så bra, og jeg bestemte meg for at hvis jeg la meg ville jeg føle meg bedre.
Konsekvens av ulykken
Da jeg kom hjem la jeg is i ansiktet, men hodet mitt gjorde helvete vondt. Jeg våknet om morgenen med mye smerter og svimmelhet og var fryktelig syk, men jeg måtte på jobb i kantina. Etter at Kristina (jenta som jobbet i resepsjonen) kom, snakket hun med meg, men jeg svarte henne vel ikke fordi hun sa noe sånt som «hva skjer med deg» fordi jeg ikke svarte henne. Hvis alt er bra?. Hun ba meg sette meg ned og jeg fortalte henne at jeg hadde en ulykke kvelden før og døren slo meg i ansiktet. Hun sa at hun ringte en ambulanse.
Jeg ville ikke gå med på det så hun sa at hun enten skulle ringe ambulanse eller så skulle jeg gå til legevakten. Jeg tenkte at jeg skulle gå etter jobb, og hun sa enten at jeg drar nå eller så ringer hun en ambulanse. Så jeg kledde på meg og gikk.
Virkninger av ulykken
På legevakten fikk jeg påvist hjernerystelse. Jeg ble sendt til nevrolog, ble tatt bilder osv. Jeg ble sykemeldt. Jeg prøvde å gå tilbake på jobb, men hodepinen ville dessverre ikke gi seg, pluss svimmelhet, balanseforstyrrelser, søvnproblemer osv. Smertestillende, sovemedisiner osv. Ingenting hjalp.
Tid leger ikke alltid sår
Etter noen måneder tilbød legen min å henvise meg til SMI (en klinikk som tar seg av kroniske smerter). Etter å ha snakket med legen på SMI fikk jeg avslag på behandling fordi de bestemte at 3 måneder med hverdagssmerter ikke kan klassifiseres som kroniske smerter, og de tar kun for seg slike tilfeller.
6 måneder i oppoverbakke
Først etter 6 måneder fra ulykken og en detaljert samtale med meg, bestemte SMI-legen seg for å akseptere meg som pasient. Vi prøvde veldig dyre behandlinger som botox, propofol, anestesi. Dessverre uten store resultater.
Jeg brukte også mange forskjellige typer medisiner, lærte å slappe av i løpet av dagen, trene på å puste og trene kroppen ordentlig (jeg er fysioterapeut av yrke, så heldigvis slapp jeg å bruke flere store penger på en fysioterapeut fordi jeg klarte det meg selv). Jeg investerte i en spesialistmatte, en pute og en akupunkturrulle. Jeg kjøpte også spesielle kjøle- og varmematter. Jeg kjøpte et bassengabonnement. Jeg kunne listet opp flere ting som jeg måtte investere for egen regning (uten hjelp fra forsikringsselskapet) for å minimere smertene som angriper meg hver dag.
5 år og kjemper fortsatt mot vindmøller
Mer enn 5 år har gått siden ulykken. Livet mitt har endret seg dramatisk. Jeg kan ikke planlegge noe for neste dag, enn si noen dager eller måneder. Jeg vet ikke om hodepinen min vil være så liten når jeg våkner om morgenen (og det er hver dag fra morgen til kveld og om natten) at jeg kan gjøre det jeg vil, eller om det vil være så ille at neste dag vil jeg ikke kunne komme meg ut av sengen eller gjøre grunnleggende ting.
Forsikringsselskapet undergraver spesialistleger i Norge
Jeg vet ikke når eller hva som gjør at smertene begynner. Jeg vet ikke hvor lenge denne sterke smerten vil vare, enten det er 2 timer eller kanskje 6 timer eller kanskje 48 timer. Å gå gjennom det og akseptere smertene jeg har hatt hver dag i 5 år er én ting, men å akseptere at forsikringsselskapet som skal støtte meg er noe helt annet. Jeg har aldri hatt problemer med hodepine i mitt liv før ulykken. Når noen fortalte meg at han hadde vondt i hodet, bare nikket jeg og sa at jeg aldri har noe slikt problem. Nå ser jeg helt annerledes på det fordi jeg dessverre opplever det selv.
«Diagnosen til spesialistleger er entydig, noe som resulterer i at min normale eksistens er umulig. Men som det viser seg, vet forsikringsselskapet bedre og regler mot meg, og undergraver smertene mine og spesialistene som diagnostiserte tilstanden min, som jeg led som følge av en arbeidsulykke.
Gråt og lidelse
3 spesialister fra Fysikalsk medisin og rehabilitering hjalp meg til å akseptere og forstå hodepinen min
Sykehuset Innlandet. (Overlege, Spesialergoterapeut, Psykolgspesialist) I løpet av en veldig lang samtale, nesten 4 timer, forklarte de meg at jeg ikke er alene med hodepine. PCS (Post Commotio Syndrome) er ikke lett å diagnostisere. Det er heller ikke lett å kurere. De sa utvetydig at de dessverre ikke kunne fortelle meg om hodepinen min ville forsvinne om en uke, en måned, 1 år, eller om den noen gang ville forsvinne. Jeg må lære meg å leve med det og håper det skjer snart.
Varig tap av arbeidsevne
De fortalte meg hva jeg skulle gjøre i tilfelle av alvorlig hodepine eller mild, selv om det ikke alltid hjelper.
En annen utfordring og ikke en lett ting for meg å akseptere, var beskjeden fra legen om at jeg ved 38 år ikke er 100 % arbeidsfør og vil være uførepensjonert. Jeg som alltid jobbet hardt, full av energi og spontanitet. Jeg som liker aktivitet og som ble sagt å alltid være full av meg overalt. Det er ikke lett å akseptere at jeg ikke kan leve livet fullt ut slik det var før ulykken. Dagene kommer jeg ikke kan komme meg ut av sengen, rydde huset, lage middag eller bare kle på meg. Jeg innså selvfølgelig at jeg ikke kunne jobbe hver dag fordi helsa mi ikke tillot det, men det var likevel vanskelig å akseptere.
En helt ny tilnærming til livet og en konstant kamp, ikke bare for helsen
Jeg prøver å være en positiv og smilende person, selv om det noen ganger bare er utseende. Det er dager da smerten rett og slett er uutholdelig og det er umulig å skjule hvor mye og vanskelig det er å møte.
Assurandøren, som en bøddel, dreper og undergraver fakta
Jeg rapporterte ulykken til forsikringsselskapet arbeidsgiveren min kjøpte forsikring for alle ansatte. Som det viste seg, eksisterer forsikringsselskapet kun for å kreve inn premier og ødelegge folk. Jeg begynte å lete etter hjelp. Jeg har lest forskjellig informasjon om arbeidsulykker. Hva skal jeg gjøre, hvor jeg skal melde fra osv. Dessverre sa de fleste som hadde en arbeidsulykke og bidro til ulykkesnettsteder det samme:
«Det gir ikke mening, du kan uansett ikke gjøre noe, jeg har vært gjennom det» «Du kan ikke vinne mot forsikringsselskapet» «Du trenger en god advokat, og det er fryktelig dyrt» «Jeg fikk 20 fra forsikringsselskapet og de ba meg gå meg vill"
Generelt, bare negativ og ikke tro på rettferdighet anmeldelser. De fleste som hadde en ulykke ga opp med en gang. De som prøvde ga opp på et senere tidspunkt av kampen med forsikringsselskapene. Jeg ville vite hvordan det egentlig ser ut. Jeg trodde ikke at etter ulykken som forandret livet mitt, ville Lloyds vaske hendene for det.
Kampen har bare så vidt begynt
Jeg har ikke hørt fra dem på nesten to år, så jeg bestemte meg for å konsultere en advokat.
Den 02.01.2019 søkte jeg juridisk rådgivning hos advokatfirmaet "Ness Lundin" i Oslo, Anders Hauge ble min advokat.
Anders sendte på mine vegne til selskapet "Matrix" slik informasjon jeg fikk fra min arbeidsgiver (det har senere vist seg at dette kun er et byrå som selger forsikringer fra andre selskaper og alle klager eller eventuell erstatning skal rettes til forsikringsselskapet.
Lloyds Insurance Company SA v/Generalrepresentant for Norge, advokat Espen Komnæs
Fra begynnelsen var selskapet uvitende og senere arrogante, manipulerte fakta, latterliggjorde og trakasserte meg. (i det følgende vil jeg beskrive oppførselen til selskapet som bekrefter mine følelser overfor forsikringsselskapet).
Etter et brev fra min advokat uttalte selskapet (til tross for at jeg sendte dem bevis på at jeg hadde kontaktet dem etter ulykken ved å sende relevante dokumenter) at de ikke hadde kjennskap til noen av mine ulykker. Den neste fasen av samtalene med forsikringsselskapet ga dårlige resultater. Selskapet har i svært lang tid sett bort fra brev fra min advokat, og forespørselen om at selskapet på noen måte skal hjelpe meg økonomisk fordi jeg er arbeidsufør på grunn av en ulykke og jeg sliter med å få endene til å møtes. De tok det ikke engang opp. Jeg måtte dekke enorme kostnader knyttet til behandling, resepter, leger, CT-skanninger osv., til tross for at jeg hadde forsikring.
Lloyds ignorerte fakta og bevis fullstendig
I nesten to år ignorerte "Lloyds" fakta og bevis fullstendig (ambulanse- og sykehusrapport, yrkeskade, rapport etter ulykken, firmaet mitt rapporterte ulykken til Nav, beslutning om å endre dører av firmaet hvor ulykken skjedde osv.) For dem skjedde ikke ulykken på jobb i det hele tatt. De sa hele tiden at ulykken kunne ha skjedd hvor som helst og når som helst. Det tok Lloyds nesten 4 år å innrømme at ulykken i det hele tatt hadde skjedd. Ulykken har dessverre ytterligere helsemessige konsekvenser for meg, som fortsetter, men «Lloyds»-selskapet hevder fortsatt at jeg har det bra.
Total overvåking
I hvert brev til advokaten min forvrider de data, vitnesbyrd, fakta, finner på historier som aldri skjedde (en hund bet meg i ansiktet, en hund angrep meg), og til og med hvordan selve ulykken så ut (til tross for min detaljerte samtale med person som er ansvarlig for å rapportere ulykken) og ta bilder). De krevde journalene mine i Norge (dette er hele 10-årshistorien) og de hadde tilgang til hver enkelt en privat samtale jeg hadde med legen før og etter ulykken. Selvfølgelig takket jeg ja, for hvis jeg nektet, ville de bruke det mot meg for å skjule noe for dem. Jeg må imidlertid merke meg at det ikke var lett for meg, vel vitende om at alle mine private samtaler om de mest intime saker som helsen min ville bli lest av ingen vet hvor mange mennesker og dissekert bare for å finne noe om meg.
Jeg følte at noen frarøvet meg intimiteten min. Ingen fra forsikringsselskapet tenkte engang et sekund hvordan jeg hadde det. Som om ikke det var nok, da de allerede har fått alle journalene fra 10 år, sa de at de vil ha journalene mine også fra utenfor Norge (Polen, Irland og England). Jeg kan selvfølgelig bare gjette at «Lloyds» som leser journaler ønsket å finne noe som skulle bevise at jeg hadde helseproblemer eller hodepine før ulykken. Det var ingenting, så de kunne ikke finne det. De krevde flere år tilbake. Det er helt uforståelig for meg.
Lloyds og eksperter som handler under diktat
Selv om det har gått mer enn 5 år siden ulykken, var det ingen fra forsikringsselskapet «Lloyds» som gadd å møte meg personlig. Ingen av legene utnevnt av Lloyds som laget en rapport om ulykken og helsen min (bare basert på det han fant ut av forsikringsselskapet) så meg heller ikke eller utvekslet et eneste ord med meg.
Selskapet anerkjenner ikke meningen fra uavhengige leger fra sykehuset i Oslo (selv om møtet ble holdt ansikt til ansikt med meg og 3 leger). De aksepterer ikke meningen fra en nevrolog ansatt i Nav, en øyelege eller en optometrist, for dem er kun meningen fra 2 leger som er ansatt...av seg selv viktig. Gjør tydeligvis et narr av spesialistleger i Norge.
Alt for å unngå ansvar
Lloyds hyret inn en «ekspert» som dro (2 år etter ulykken) til stedet og ga en veldig lang beskrivelse av hva han hadde gjort og dokumentert på stedet. Rapporten kommentert av fru Kjesti S. enkelt og uten å nøle gjør narr av meg. Jeg vet ikke hvordan man kan behandle en person som har blitt skadet i en ulykke som dette, men denne damen aksepterer tydeligvis slike standarder. Rapporten inneholder bilder av toalettet der ulykken skjedde. Fra bildene og beskrivelsen av denne damen, åpnes toalettdøren utover og jeg sto inne så det er ingen måte jeg ble truffet i ansiktet av døren.
Han bokstavelig talt ler av meg og sier at klienten ikke kan ha blitt skadet og antyder at jeg finner på det. Bare fru Marianne gjorde ikke jobben sin og leste ikke beskrivelsen av ulykken presentert av meg nøye, som et resultat av at hun tok bilder av et dårlig toalett! Døren åpnet seg innover under ulykken.
Mange ganger ønsket jeg å slutte fordi jeg ikke lenger hadde styrke til å svare på enhver usann anklage eller provokasjon. Ikke bare måtte jeg forholde meg til daglig smerte, men også med «Crowford». På grunn av at jeg kun jobbet deltid og var sykemeldt og jeg ikke hadde støtte fra Lloyds. Jeg måtte flytte ut av Oslo. Jeg hadde rett og slett ikke råd til husleie, medisiner, leger, og på toppen av det kunne jeg noen ganger ikke stå opp av sengen for å lage meg frokost eller gå på kjøkkenet for å hente vann, så jeg trengte hjelp med hverdagslige ting.
Familie
Heldigvis hadde jeg støtte fra kjæresten min, som, vel vitende om situasjonen min, tilbød meg å flytte inn hos ham, hvor han ville minimere levekostnadene og han kunne passe meg.
Dessverre, etter 5 år med kamp for argumenter, bevis, rapporter etc. "Lloyds" hevder fortsatt at ulykken ikke har noen konsekvenser. Jeg tenkte at når de endelig aksepterte at jeg hadde en ulykke, ville de også akseptere at ulykken medførte helsemessige konsekvenser som jeg sliter med den dag i dag og ingen vet hvor lenge den vil vare.
Jeg tok feil igjen. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å gå til retten. Dessverre faller alle kostnader på meg. Jeg måtte betale 230.000 13.000 kr til advokatens konto for å starte saken, advokat og alle tilleggskostnader! Ingen bank (selv om jeg aldri tok noen kreditt) var villig til å gi meg noe lån fordi jeg ikke hadde inntekt, kun en rehabiliteringspenger på 50 kroner per måned. Kjæresten min og nå mannen tok opp et egenkapitallån og betalte advokaten min beløpet. Dessverre endte det ikke der. Retten kom til at den ønsket å oppnevne en rettslege (kostnad 000 60-000 XNUMX XNUMX kr) Kostnadene belastes meg som den som startet saken i retten.
Så igjen er det på mine skuldre (eller rettere sagt mine, mannen min og hele familien) å finne og låne til sammen 100000 kr (rettslege, vitne, dokumenter) og betale til advokatens konto. Burde jeg gi opp? Det er tross alt det forsikringsselskapet handler om. For at jeg bare skal gi opp.
David og Goliat
Hvordan kan jeg ellers søke hjelp og kreve rettighetene mine fra Lloyds? Bare gjennom domstolene. Jeg forstår nå hvorfor så mange arbeidsulykker ikke blir rapportert. Hvor mange gir opp fordi de vet at de ikke vil være i stand til å kjempe på grunn av de enorme kostnadene og bevisstheten om at vi er vanlige mennesker og vi må kjempe mot et stort og rikt forsikringsselskap.
Det er ikke viktig i denne saken om vi er polakker, nordmenn eller av annen opprinnelse. Det er bare ikke mange som har råd til å finne 320 000 NOK å kjempe for sine egne. Alle som bestemmer seg for å kjempe innser at å vinne en så stor sum er en enorm utfordring, risiko og offer, for det er ingen garanti for at saken vil vinnes. For ikke å snakke om stresset som familien min og jeg har slitt med siden begynnelsen av denne saken.
I hele denne saken lurer jeg på om staten er forpliktet av staten til å forsikre hver enkelt ansatt, uansett om det er et selskap med én ansatt eller et enormt selskap som sysselsetter tusenvis av dem. Arbeidsgiveren bruker mye av pengene våre på forsikring hver måned. Vi har en "sikkerhet" for at ved en ulykke vil forsikringsselskapet ta utfordringen og oppfylle sin forpliktelse til å hjelpe skadelidte i arbeid til den ansatte. Forsikringsselskaper må begynne å oppfylle sine forpliktelser. Det kan ikke være slik at det som betyr noe for dem bare er profitt og ikke menneskers beste!
Jeg vil ikke gi opp og med støtte fra min mann, familie og venner vil jeg kjempe! Hvis noen har hatt en arbeidsulykke og har samme eller lignende erfaring, vennligst kontakt meg på min e-post: [e-postbeskyttet]
Vi skal finne ut hvor stor en gruppe vi er og om det er noe vi kan gjøre i kampen mot uærlige assurandører.
Beste hilsener
Malgorzata Calka-Ruud
Leger som diagnostiserte meg med Post Commotio Syndrome (kronisk posttraumatisk smerte)
22.05.19 Neurologisk poliklinikk Ulevål
13.08.2020 Fysikalsk medisin og rehabilitering
Sykehuset Innlandet (Overlege, Spesialergoterapeut, Psykolgspesialist) 3 leger som brukte nesten 4 timer på å snakke med meg
Spesialist I Øre-Nese-Hals Oslo
Maria A Lege fra Oslo
Sanvika Nevrosenter Spesialistnevrologi
Ortoptist
Post commotio syndrom – langvarig hjernerystelse (fysioterapen.no)
Det er perfekt beskrevet og symptomene som oppstår, har oppstått eller fortsatt forekommer hos meg
symptomer:
Symptomer etter hjernerystelse
- Hodepine
- Svimmelhet
- tretthet
– Irritabilitet
- Angst
- Søvnløshet
– Tap av konsentrasjon og hukommelse
– Ørringing
- Uklart syn
– Støy- og lysfølsomhet
