Den siste tidens uvanlig store svekkelse av kronen gjør at det vil ta lengre tid før inflasjonen faller til inflasjonsmålet, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). Konsekvensen er nok et år med reallønnsfall og ytterligere to renteøkninger.
Den svake kronen har for tiden stor innvirkning på norsk økonomi. I 2022 kostet én euro mellom 9,40 og 10,60 kroner. I begynnelsen av juni i år var prisen 11,90 kroner for én euro. SSBs prognoser legger til grunn uendrede valutakurser i fremtiden, noe som betyr en rekordsvekkelse av kronen i år.
Mens inflasjonen i konsumprisindeksen (KPI) har avtatt etter toppen i oktober i fjor, betyr den stadig svakere korunaen at det vil ta lengre tid enn tidligere forventet å bringe inflasjonen ned til målet.
– En svak krone gjør inflasjonen mer nådeløs. Importerte varer blir dyrere, noe som bidrar til å holde inflasjonen høy lenger, sier forsker Thomas von Brasch.
Nye prognoser fra Statistisk sentralbyrå anslår at KPI vil øke med i snitt 5,6 prosent. i 2023. Dette er 0,6 prosentpoeng høyere enn i forrige prognoserapport for mars. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer er beregnet til 6,0 %.
– I år legger vi til grunn en årlig lønnsøkning på 5,3 prosent. Med forventet inflasjon på 5,6 prosent. det betyr at reallønna faller noe også i år, sier Thomas von Braschi, og minner om at det knapt har vært noen økning i reallønnen siden 2015.
Inflasjonen, målt ved nasjonalregnskapets deflator for husholdningenes konsum, som inkluderer prisøkninger på varer kjøpt i utlandet, anslås å øke med nesten 7 %. i 2023. Dette peker mot ytterligere nedgang i reallønningene.
Rentetopp 3,75 prosent. denne høsten
Virkningen av kronedevalueringen på inflasjonen gjør at Norges Bank trolig hever styringsrenten fra dagens nivå på 3,25 prosent.
– Vi anslår at sentralbanken både i juni og september hever renten med 0,25 prosentpoeng. prosent, slik at topprenten ville bli 3,75 prosent til høsten. sier Thomas von Brasch.
Veksten i norsk økonomi har avtatt noe så langt i år, men Fastlands-Norges BNP er nær det SSB anser som trendnivået. Denne trenden forventes å fortsette i årene som kommer, med en årlig vekst på rundt 1,7 %.
Til syvende og sist vil både høyere renter og avtagende prisvekst i utlandet bidra til å begrense veksten priser i Norge. I følge beregninger vil inflasjonen falle til 2024 % i 3,0, og i 2026 nærmer den seg inflasjonsmålet på 2 %.
Den gradvise økningen i arbeidsledigheten gjør også at det kan være rom for et kutt i basisrenten allerede i 2024.
– Hvis det ikke kommer ytterligere forstyrrelser i økonomien i fremtiden, vil vi i 2024 endelig se en økning i reallønningene – sier Thomas von Brasch.
Les også: Er det mye å tjene på å bytte bank?
Økonomisk politikk
– Rekordslått svak korunakurs setter deler av Norges økonomiske politikk på prøve, advarer Thomas von Brasch.
Når lønnsomheten til noen frontlinjeyrker blir høyere som følge av den svakere korunaen, kan dette øke lønns- og prispress hvis det snart reflekteres i høyere lønnsvekst.
I tillegg økes handlingsrommet i finanspolitikken med den høyere verdien av oljefondet, målt i norske kroner.
– Av kortsiktige politiske årsaker kan det være fristende å øke bruken av oljepenger betydelig de neste årene, sier von Brasch.
Men hvis korunaen holder seg på dagens nivå, som anslått av SSB, vil både finanspolitikken og arbeidsgruppene mest sannsynlig tilpasse seg svekkelsen av korunaen i løpet av få år.
Gradvis økende arbeidsledighet
For et år siden var arbeidsledigheten rundt 3,1 prosent, mens den de siste månedene var rundt 3,5 prosent. I et syklisk perspektiv er dette fortsatt relativt lite.
– Høypresset i arbeidsmarkedet ser ut til å avta noe. Våre beregninger viser at arbeidsledigheten de neste årene vil øke gradvis, til ca 4 prosent. i 2025, sier Thomas von Brasch.
Lavere nedgang i boligprisene enn tidligere anslått
Boligprisene i 2023 steg mer enn ventet. Den månedlige Eiendom Norge Boligprisindeks viser at bruktboligprisene har fortsatt å stige i lang tid etter fjoråret, til tross for hyppige økninger i boliglånsrentene det siste året.
– Vi forventer at høyere renter og lavere disponibel realinntekt vil bidra til å senke boligprisene innen utgangen av året, slik at gjennomsnittlige boligpriser faller med om lag halvannen prosent, sier Thomas von Brasch.
Svak forbruksvekst i år
Husholdningenes konsum, som utgjør om lag halvparten av Fastlands-Norges BNP, steg med hele 6,9 prosent i fjor, til tross for kraftige prisstigninger på mange varer og tjenester.
Veksten i disponibel realinntekt anslås å ta seg opp fra 2024 på bakgrunn av høyere lønnsvekst og fallende inflasjon, men svak vekst i realboligprisene demper denne veksten.
Høyere disponibel realinntekt bidrar til en økning i forbruket fra rundt 0,5 prosent. i år til ca 3 prosent. i 2026
Internasjonal økonomi
Den økonomiske situasjonen er for tiden utfordrende for mange av Norges handelspartnere.
– Mens de økonomiske utsiktene for land som helhet er nær nøytrale, er det fortsatt stor sannsynlighet for at noen av dem vil falle i resesjon i den kommende tiden, sier forsker Roger Hammersland.
Tyskland er allerede i en teknisk resesjon og det er tegn på at USA snart kan følge etter.
Prognoser tilsier en nedgang i den økonomiske veksten på kort sikt, men aktiviteten vil holde seg på et nivå nær trenden til Norges handelspartnere til sammen de kommende årene.
"Men nedsiderisikoen er høy og sentralbanker står overfor den vanskelige oppgaven å stabilisere inflasjonen samtidig som de sikrer finansiell stabilitet. En altfor restriktiv pengepolitikk i denne sammenheng kan fort bli kimen til en ny krise, sier Roger Hammersland.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
