– Disse resultatene bekymrer meg. Demokratiet er under press i mange land, inkludert Norge. Å forberede elevene til å delta i demokratiet er et av skolens viktigste samfunnsoppdrag, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og legger til:

– Blant annet får dagens ungdom dessverre i stor grad sine nyheter gjennom medier styrt av algoritmer, snarere enn gjennom medier styrt av redaktører. Dette stiller nye krav til skolen.

Den internasjonale ICCS-studien måler hvor godt elever i niende klasse er forberedt til å delta aktivt i samfunnet, for eksempel å stemme eller gi uttrykk for sine meninger i debatter i samfunnet.

Studien viser at norske 14-åringer fortsatt kan mer om demokrati og statsborgerskap enn gjennomsnittsstudenten i andre land. Men for første gang Norske resultater er svakere. Norge hadde størst nedgang av de 15 landene som også deltok i forrige undersøkelse. Andelen elever som oppnår resultater på lavt kunnskapsnivå er klart økende.

– Vi har store ambisjoner når det gjelder elevlæring. Dessverre viser mange studier at blant annet leseferdighetene har blitt dårligere de siste årene. Denne studien om demokrati er nok en pil som peker i feil retning og vi må ta den på alvor, sier Nordtun.

Sosiale medier blir en viktigere arena for forbruk

Dagens unge vokser opp i et samfunn der teknologien har gjort sosiale medier og informasjonsflyten helt annerledes enn den var for bare noen få år siden. Forskere med ansvar for ICCS-rapporten indikerer at sosiale medier blir en stadig viktigere arena for nyhetsforbruk blant unge. De indikerer også at deler av kunnskapsnedgangen blant norske elever mellom 2016 og 2022 skyldes svekket motivasjon for prøver og skole.

– Det kan være mange grunner til å endre studentenes motivasjon. Et viktig spørsmål er om skolen er godt nok tilpasset de sosiale endringene som har skjedd de siste årene med utviklingen av sosiale medier og aktivitetene som elevene nå er interessert i, sier Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet.

Lav kunnskap om demokrati kan blant annet gjøre ungdom lettere til ofre for manipulasjon gjennom for eksempel falske nyheter.

– Det er enda viktigere enn før at skolen bidrar til at elevene får balansert informasjon. Det er avgjørende at falske nyheter og antidemokratiske synspunkter møtes med forskningsbasert kunnskap og kritisk tenkning. Vi har en lang vei å gå og har satt i gang en rekke aksjoner for å styrke demokratiforståelsen, sier Nordtun.

Høsten 2020 fikk skolen nye læreplaner, og demokrati og medborgerskap er nå ett av tre tverrfaglige temaer.

– Jeg tror dette er et viktig skritt som ennå ikke har fått full effekt, sier Nordtun.

I tillegg tildelte regjeringen nylig ekstra penger til TENK, som lager utdanningsprogrammer for skoler om propaganda og falsk informasjon. De holder kurs og foredrag til skoler over hele landet om kildekritikk og kritisk tenkning.

– Vi har også satt ned et utvalg som skal se nærmere på bruk av skjermer i skolen og gi råd om tiltak. Vi vet allerede at skjermer påvirker barns leseferdigheter og konsentrasjon, som igjen er viktig for å lære om demokrati, sier Nordtun.

Stor tillit til politiske institusjoner, hverandre og media

Studien viser at norske 14-åringer har høy tillit til politiske institusjoner, hverandre og media. Tillit har økt betydelig siden 2016. Norske studenter skiller seg derfor ut fra hovedtrenden i de fleste andre ICCS-land, hvor tilliten generelt har gått ned.

– På en felles skole møtes elever med ulik bakgrunn i samme klasse. Jeg tror dette er styrken til samfunnet vårt. Gjensidig tillit reduserer forskjellene mellom oss, og skolen gir barn og ungdom like muligheter for fellesskap og utvikling, sier Nordtun.

I Norge og Sverige sier den høyeste andelen elever at de er involvert i beslutningsprosesser om hvordan skolen drives.

Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre

Kilde: regjeringen

Les også: Nå kan du reservere ditt PESEL-nummer