Regjeringen og næringsmiddelindustrien har forpliktet seg til å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Resultatene så langt viser at det kastes rundt ti prosent mindre mat enn i 2015.
For første gang er omfanget og mengden av matsvinn kartlagt på tvers av alle sektorer i matverdikjeden. I Norge ble det kastet rundt 2020 kilo spiselig mat per innbygger i 77. Det betyr at vi i fjor kastet nesten ti prosent mindre mat enn i 2015.
– Matavfall er mer enn bare spiselig mat som blir til avfall. Dette er sløsing med ressurser som har miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser. Skal vi kutte nok, må innsatsen mot matsvinn trappes opp. De som produserer, foredler, selger og serverer mat i privat og offentlig sektor må ta ytterligere grep. Dessuten må du og jeg bli bedre. En bransjeavtale for å redusere matsvinn er vårt sterkeste virkemiddel for å nå dette målet, sier klima- og miljøministeren Espen Barth Eide.
– En bransjeavtale for å redusere matsvinn er et unikt samarbeid hvor offentlig og privat sektor jobber tett sammen for å forebygge og redusere matsvinn. Innsats er et viktig skritt i riktig retning, men vi når ikke målet. Derfor må arbeidet fortsette med full kraft, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.
Matsvinn er kartlagt på tvers av alle sektorer
I store deler av næringsmiddelindustrien ble både omfang og sammensetning av matsvinn kartlagt i forkant av en bransjeavtale. De store gjennombruddene i landbruket og sjømatsektoren har vært kartlegging av matsvinn og fastsettelse av datainnsamlingsmetoder og beregning av årlige mengder.
Konkrete og hensiktsmessige tiltak mot matsvinn er noe den enkelte industrisektor må definere og iverksette ut fra sine behov og problemer.
– Naturressurser er grunnlaget for vår velstand og vi jobber hele tiden med å gjøre matproduksjonen mer bærekraftig. Et av de viktige grepene vi kan ta for miljøet er å forhindre matsvinn. At landbruks- og sjømatsektoren har levert statistikk over matsvinn for første gang er et stort skritt i riktig retning, sier Bjørnar Skjæran, fiskeri- og sjøfartsminister.
Bedrifter rapporterer data om matsvinn hvert år
107 bedrifter sluttet seg til bransjeavtalen gjennom en tilknytningserklæring. Disse selskapene rapporterer data om matsvinn hvert år. De jobber målrettet for å redusere matsvinn i egen virksomhet og i samarbeid med andre. Mange effektive tiltak er innført.
Dette gjelder både interne forbedringer i virksomheter og å gjøre det enklere for forbrukere å kaste mindre mat. Eksempler på dette er lengre holdbarhet for mange produkter, bedre emballasje, tilpassede emballasjestørrelser og ekstra holdbarhetsetiketter.
Å donere mat gjennom åtte nasjonale matsentre har vært et viktig reduksjonstiltak for mange bedrifter. Å jobbe under en bransjeavtale har gjort at mange flere bedrifter har kunnet donere mat til de som trenger det.
Målrettet offentlig og privat innsats
Matindustrien er i gang på rett spor for å redusere matsvinn, selv om mye gjenstår. Forbrukerne har kastet seks prosent mindre mat de siste årene, men de står fortsatt for 48 prosent av kartlagt matsvinn i Norge.
– Det er viktig med god offentlig og privat innsats for å bevisstgjøre og bygge kunnskap om matsvinn i befolkningen. For å oppnå gode resultater i årene som kommer satser vi på fortsatt godt samspill og gjensidig tillit mellom myndighetene og næringsmiddelindustrien, som også bidrar til å redusere matsvinnet blant forbrukerne, sier Kjersti Toppe, barne- og familieminister.
Matsvinn i Norge. Samarbeid gir resultater
Avtalen mellom næringsmiddelindustrien og regjeringen er den første i sitt slag. Flere andre land søkte inspirasjon i Norge. For å lykkes med å halvere matsvinnet innen 2030 er det viktig å samarbeide tett med sektorer og næringer for å unngå at matsvinnet fortrenges langs verdikjeden.
Erfaringene så langt viser at god dialog mellom bransjer og sektorer og tett samarbeid mellom offentlig og privat sektor er avgjørende for å lykkes.
Kilde: regjeringen
Les vår neste artikkel: Kunstskattene som eies av Drammen kommune er digitaliserte og ...
