Historisk og rekordstort bidrag Norge på utviklingsfavør i pomoc humanitær. Et viktig bidrag til internasjonalt samarbeid i kampen mot COVID-19
I 2020 nådde norsk bistand rekordhøye 39,5 milliarder kroner, noe som representerte 1,11% av brutto nasjonalinntekt.
– Prosentmålet er viktig en måte å motivere flere land til å være mer aktive i bistand, og det er viktig å sikre langsiktig at vi når de målene vi har satt oss. Ettersom vi er inne i en pandemi, er Norges bidrag viktigere enn noen gang, sier statsråd Dag-Inge Ulstein.
Seksten av de tretti DAC -medlemmene økte bistanden i 2020
Norges historiske bidrag ble presentert da foreløpige tall for tjenestemannen utviklingssamarbeid (ODA) for 2020 er utgitt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). OECD Development Committee (DAC) er ansvarlig for presentasjonen. Seksten av de tretti DAC -medlemmene økte bistanden i 2020 sammenlignet med 2019. Norge er oppført av OECD som et av landene med høyest vekst.
Vi er ikke trygge før alle er
– Vi har lært én ting under denne krisen; Vi er ikke trygge før alle er trygge. Og selv om korona-pandemien påvirker oss alle, rammer den ikke alle like mye. Nok en gang er det de fattigste og mest sårbare som lider mest. Det at vi har økt bistanden i dette året, som var et kriseår, handler om hvordan gi det største bidraget til livet personer som har vært rammet av flere andre kriser i tillegg til pandemien, sier Ulstein.
Humanitær bistand i 2020 gikk hovedsakelig til FN, Røde Kors -bevegelsen og norske humanitære organisasjoner
Korrigert for inflasjon og valutakursendringer økte norsk bistand med 8,4%. i årene 2019-2020. Denne økningen forklares blant annet av økt helsehjelp. Andre land som registrerte vekst i 2020 er Ungarn (+35,8%), Sverige (+17,1%), Slovakia (+16,3%), Tyskland (+13,7%), Frankrike (+10,9%), Sveits (+8,8%). Finland (+ 8,1 prosent), Island (+ 7,8 prosent) og Canada (+ 7,7 prosent. 2020 humanitær bistand på 5,5 milliarder kroner gikk hovedsakelig til FN, Røde Kors -bevegelsen og norske organisasjoner Syria og naboland, Jemen og Sør -Sudan var blant landene som mottok den største humanitære hjelpen i Norge i fjor.
I våre humanitære operasjoner prioriterer vi blant annet beskyttelse av sivile
- Det er vanlig for land som mottar mye humanitær bistand fra Norge at humanitære behov er store og voksende. Situasjonen har direkte eller indirekte bare blitt vanskeligere på grunn av Covid-19-pandemien. I våre humanitære operasjoner prioriterer vi blant annet beskyttelse av sivile og motvirker utbredt matsikkerhet. I mange krisesituasjoner er arbeidsforholdene for tiden svært krevende for humanitære aktører. Derfor var den norske humanitære innsatsen viktigere enn noensinne, ikke minst fordi vi klarte å vise stor fleksibilitet som givere, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Utviklingsland, spesielt de fattigste, var mindre forberedt på å håndtere de negative konsekvensene av pandemien
Norge er et av få giverland som oppfyller FNs mål om 0,7% av bruttonasjonalinntekten for offentlig bistand. I 2020 oppnådde seks DAC -land dette målet, inkludert Norge. De andre landene er Danmark, Luxembourg, Storbritannia, Sverige og Tyskland.
“Da pandemien rammet oss, opprettet rike land som Norge krisepakker for forretningsmiljøet og brukte store summer på å hjelpe mennesker og institusjoner til å takle konsekvensene av den økonomiske nedgangen. Utviklingsland, spesielt de fattigste landene, var mindre forberedt på å håndtere de negative konsekvensene av pandemien. De har blitt påvirket av restriksjoner på handel og turisme, restriksjoner på overføringer av arbeidere til utlandet og kapitalflyging til rike land. Konsekvensene er nå synlige, sier Ulstein.
Norge jobbet aktivt for å kunne donere flere ressurser til internasjonalt samarbeid mot COVID-19
En viktig forklaring på økt bistand Norge er dets bidrag til internasjonalt samarbeid i kampen mot covid-19. Mye av det internasjonale samarbeidet mot COVID-19 og konsekvensene av pandemien i utviklingsland blir rettet gjennom multilaterale organisasjoner.
- Norge jobbet aktivt for å kunne donere flere ressurser til internasjonalt samarbeid mot COVID-19. Gjennom vårt bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO), vaksinealliansen Gavi og Cepi, støtter vi utvikling og distribusjon av vaksiner mot COVID-19, i tillegg til andre viktige vaksiner. I over tjue år har global helse vært kjernen i norsk utviklingspolitikk. Det er i alles interesse å sikre at testutstyr, medisiner og vaksiner er tilgjengelig for alle. Og så må helsevesenet fungere også, sier Ulstein.
Nedleggelse av samfunn under en pandemi reduserer inntektsmulighetene i fattige land
-Norge hjelp er nyttig. Nedleggelse av samfunn under en pandemi reduserer også inntektsmulighetene til fattige land. Samtidig som inntektene synker, er det et økende behov for helseressurser, utdanning og mat på bordet for de svakeste, sier Ulstein.
