Wataha.no
Send rapport radio TV Din konto

Monument over polske flyvere på Westre Gravlund kirkegård i Oslo

Dodaj gjøre ulubionych
Vurder artikkelen
Vurder artikkelen

er en møteplass for polakker. Møter finner vanligvis sted på religiøse høytider, nasjonale helligdager eller møter med medlemmer av vår regjering eller storting som kommer til Oslo. Monumentet i svært forenklet form ble finansiert av Norge. Etter noen år la den polske diasporaen til et kors, en ørn med en krone og nye plaketter med navn på polakker begravet her. 30. oktober 2022 er det 80-årsjubileet for flystyrten til Halifax-flyet med et polsk mannskap og tre fallskjermjegere som skulle lande i Polen. Vi polakker ønsker å sammen, høytidelig minne om datoen for 80-årsjubileet for den tragisk avsluttede flyturen og møtes ved monumentet 30.10.2022. oktober 16.00. på. XNUMX.

DE DØDE PÅ VEI TIL POLEN oktober 2022.

I 1939 hadde Polen flere naboer. Den fra vest, Hitler skrev boken «Mein Kampf» der han påpekte det Niemcy de er det utvalgte folket til å styre verden. Han ga uttrykk for at representanter for andre nasjoner, så lenge de var friske og sterke, skulle jobbe for tyskerne. De svakere og de syke bør myrdes umiddelbart. nabo fra øst, Stalin, som foreslår en annen bok - Marx og Engels, ønsket å gjøre verden lykkelig på en slik måte at alle ville ha det samme. Han ville sannsynligvis ha lykkes hvis denne ideen hadde vært assosiert med berikelsen av befolkningen, men Stalin hadde til hensikt å frata alle goder for å bringe deres levestandard til nivået til de som nesten ikke hadde noe. I 1939 angrep begge lederne fra to sider Polen, som ikke hadde noen sjanse til å forsvare seg.

polsk seksjon

Den polske regjeringen med den øverstkommanderende og en hærenhet som beskyttet regjeringen, gjennom Romania og Frankrike, kom til England, hvor det sommeren 1940 ble opprettet en "polsk seksjon", i tett samarbeid med staben til kommandør- sjef. Den XNUMX. avdelingen av denne staben undersøkte overføringene til landet og forberedte fallskjermjegere-frivillige som uttrykte sin vilje til å ta risiko i hjemlandets frihets navn. De var unge menn, og noen ganger kvinner, i god fysisk form, intelligente, driftige mennesker med en stor følelse av uavhengighet, og samtidig disiplinerte og utsatt for hard trening., og også klar over risikoen og ta dem uten opphøyelse, i stand til å holde hemmeligheter, tøffe, modige, noen ganger til og med brutale. Få kunne møte slike kolossale krav. Utvalgte frivillige ble gjenstand for omfattende opplæring: først et 4-ukers skytekurs, kombinert med feltstudier, reglene for minelegging og fysisk form. Deretter 5 til 8 uker med underjordisk kamptrening, kombinert med avledning og sabotasje.

Etter disse grunnkursene valgte kandidatene to spesialiteter som de viet seg til de neste månedene. Utdannede hoppere sverget samme ed som hjemmehærens soldater i landet, og ved landing i Polen ble de soldater i hjemmehæren. Trente spesialister, som hjemlandet ventet på, måtte leveres til Polen så raskt og effektivt som mulig. For dette formålet ble tre polske fly tildelt RAF, som utførte spesialflyvninger zbombemannskaper. I samsvar med reglene som ble vedtatt på den tiden, var dette frivillige mannskaper som allerede hadde fullført den fulle standarden for kampflyvninger og gjennomgått tilleggstrening. Den besto av nattflyvninger i lave høyder og mestring av spesielle navigasjonsmetoder. Polen var ikke dekket av radarsignalsystemet, og derfor krevde nattflyvningen til landet astronomisk navigasjon og visuell observasjonj".

Skvadronen hadde firemotors Halifaxer, hastigheten deres nådde ikke 300 km i timen, så flyturen over det sentrale Polen og tilbake måtte vare fra 11 til 14 timer. FRA zi skumringen 29. oktober 1942 fra Tempsford flyplass wyHalifax startet fra nr. 773 kommandert av løytnant Mariusz Wodzicki. På den tiden var det et av de mest erfarne polske mannskapene. Kronikeren skrev om dem i skvadronens dagbok. "Det var et mannskap rekruttert fra gammelt av og erfarne i mange flyvninger til Polen og bombingen av Berlin, Hamburg eller Bremen, piloter som, etter å ha fullført operative flyvninger til Tyskland, ankom do Dyon engelsk na frivillig, Aby bære pomoc Polen".

Av de 17 flyvningene som ble utført med fallskjermjegere og kurerer til Polen i perioden februar 1941 til oktober 1942, utførte dette mannskapet en7 slike flyvninger og hun var utvilsomt best forberedt for denne typen oppgaver.

 PASSASJERER 

Hensikten med flyturen var å levere tre hoppere til Polen. De gjennomgikk underjordisk opplæring i England, med spesialisering i sabotasje og avledning. Nå skulle de levere sine ferdigheter til Hjemmehæren i Polen. På grunn av den mulige tyske lyttingen ble all radiokommunikasjon begrenset til et absolutt minimum, noe som blant annet var grunnen til at vi aldri får vite detaljene om flyvningen ogwden merkelige årsaken til dens tragiske slutt.

Detaljer om tragedien

Den 30. oktober 1942, mellomy tid. Mellom klokken 2 og 3, ved bredden av innsjøen Iljansbutjørni, ved foten av berget som heter Iljansbuknuten, brant restene av flyet. Alle passasjerene døde. Varmen som kom fra det brennende vraket i mange timer tillot ikke å komme i nærheten av det.

Sent på ettermiddagen 30. oktober nådde grupper av lokalbefolkningen det døende vraket av flyet. Tyskerne dukket også opp, som umiddelbart tok alle overlevende dokumenter, penger, et maskingevær og litt ammunisjon. I kollisjonen med fjellet ble hele fronten av flyet ødelagt, mens den bakre delen og gjenstandene inne overlevde, takket være at de falt i sjøen og brannen ikke ødela dem.

Tyskerne tvang nordmennene som ankom ulykkesstedetw å fjerne likene til de falne flyvernew og hopperw til Helleren-gården. Dagen etter bar polske fanger fra leiren i Egersund likene pakket inn i presenninger til en vogn som ventet flere kilometer nedenfor, rekvirert av tyskerne. Restene ble fraktet til byen Hegdal, hvor de ble lagt i kister og gravlagt av polske krigsfanger. Etter noen år flyttet de dem til kirkegården i Egersund.

Hva var årsaken til katastrofen?

Øyenvitneskildringer, som så og hørte mange fly på den tiden, viser at motorene fungerte effektivt, og det var ingen indikasjoner på at maskinen var skutt. Ingen skudd ble avfyrt av det omkringliggende luftvernartilleriet den natten, og ingen luftkamper ble registrert.

Årsaken er trolig å finne i navigasjonen. Fly som flyr til Polen over Danmark wogole skulle ikke ha vært over Norge. Det virker sannsynlig at det ble gjort en alvorlig navigasjonsfeil og at pilotene havnet over land. Uten å være klar over det, og da de innså situasjonen, var det for sent å redde dem. Det er også mulig at de ble lurt av villedende radiosignaler som ble sendt av tyskerne. FlottwVi får aldri vite årsaken til katastrofen.

På ulykkesstedet er det en plakett til minne om katastrofen, som ble arrangert av den norske historikeren Bjørn Bratbak.

Det polske mannskapet på Halifax, som styrtet i Norge, fikk ikke fred lenge selv etter døden.

Etter katastrofen ble levningene etter de tapre landsmenn gravlagt i Hegdal, etter noen år ble de overført til kirkegården i Egersund, og i 1953 ble de gravlagt i Oslo. Imidlertid forblir restene av bombeflyet på ulykkesstedet frem til i dag.

POLEN GRAVI OSLO 

Norske myndigheter har opprettet et eget kontor som tar seg av kartlegging av graver til utlendinger i Norge. Etter lokalisering Polske graver spredt over hele landet, ble det besluttet å flytte disse, ikke alltid velstelte gravene, til fellesgraver. Enkeltgraver fra hele Sør-Norge ble flyttet til Oslo i slutten av 1953. Det var også her mannskapet og passasjerene på Halifax, hvis flytur til Polen på tragisk vis endte i Norge, fant sitt siste hvilested. De hviler her sammen med 24 landsmenn som døde i tyske leire eller døde i forsøk på å rømme, og de som døde her kort tid etter krigen.

Den norske stat dekket kostnadene for statuen, som ble laget av billedhuggeren Gunnar Janson (1901-83). Det var ingen skilt på monumentet som kunne identifisere de som det er viet til. Ingen symboler indikerte at polakker eller kristne ble gravlagt her. Dette var resultatet av avgjørelsen fra den polske folkerepublikkens ambassade, som i stedet for det polske emblemet ga kunstneren et design av en skallet fugl, som ble forhindret fra å bli plassert av de som bodde i norske polakker. 8. mai, på 40-årsdagen for frigjøringen av Norge fra nazistenes okkupasjon, ble det holdt feiringer dedikert til disse gledesdagene over hele landet. På Vestre Gravlund kirkegård i Oslo plasserte en delegasjon fra det polsk-norske kulturforeningen «KULTURA» et kors laget av hvite og røde blomster. Medlemmer og støttespillere av Samfundet sammen med Den nye ambassaden i årene etter satte de opp korset, nasjonalemblemet og plater med navn og militære rekker til våre helter.

De siste årene har en annen gruppe polakker reist en flaggstang, fornyet inskripsjonene på hellene og tatt vare på vårt polske monument.

Søndag 30. oktober 2022 kl 16.00. Polakker bosatt i Oslo og omegn kan møtes ved monumentet, til minne om 80-årsdagen for den tragiske ulykken.

Artikkelen av Jacek Juniszewski, publisert i det polske tidsskriftet WICI no. 10-11 utgitt i Norge i 1985.

Informasjon utarbeidet av:

Polsk Avisklubb i Oslo. [e-postbeskyttet]

Zagierski-stiftelsen  [e-postbeskyttet]

Les vår neste Allehelgensdag-artikkel

Pogoda

loader-bilde
Oslo, NEI
2, Mai 2, 2024
temperaturikon 22° C
tungt skyet
Fuktighet: 29%
Pressure: 1021 mb
Vind: 8 mph
Vindsmak: 10 mph
Skyer: 95%
Sikt: 0 km
Soloppgang: 5: 11 am
Solnedgang: 9: 16 pm

Vekslingskurs

PLN

NOK PLN

=

NOK

0,375

Norsk krone

SEK

0,384

Svenske kroner

EUR

4,310

euro

USD

3,932

USA dollar

Anbefalte artikler

Siste artikler

16 prosent vet ikke at det kan ende i fengsel. Ville du stoppet en beruset sjåfør?

16 prosent vet ikke at det kan ende i fengsel. Ville du stoppet en beruset sjåfør? Ville du stoppet en beruset sjåfør fra å sette seg bak rattet? 16 prosent av Norges befolkning...


Elbiler forbudt i kollektivfeltene i Oslo og Akershus

Forbud mot elbil i kollektivfelt i Oslo og Akershus Statens vegvesen innfører et midlertidig forbud mot elbiler i kollektivfelt fra 6. mai...


Forhandlingene mellom staten og de viktigste fagforeningene om lønnsoppgjør brøt sammen

Forhandlingene mellom staten og hovedfagene om lønnsoppgjør brøt sammen Tirsdag 30. april brøt forhandlingene mellom staten og hovedfagene om årets lønnsoppgjør sammen.…


Besøk våre sosiale nettverkssider