.
Matprisene går opp to ganger i året. Her er alt du trenger å vite om den mye omtalte "prisstigningen". Å gå til matbutikken forventes å bli mye dyrere 1. februar. Men hvorfor blir det? Hvor mye dyrere blir kurven vår egentlig?
Nedenfor er ni spørsmål og svar om de annonserte økningene i matvareprisene:
1. Hva skjer 1. februar?
Den justerer prisene som dagligvarebutikkene må betale til leverandørene, det vil si de som produserer mat. Tine, Nortura og Orkla er eksempler på store leverandører av norske dagligvarer. Leverandører justerer prisene sine to ganger i året. De andre «prishoppene» finner sted 1. juli.
2. Hvem bestemmer prisene?
Ifølge Mette Hanekamhaug, kommunikasjonsdirektør i Matleverandørenes forening (DLF), bestemmer kjeder som Kiwi, Rema 1000 og Coop når det skal forhandles.
3. Hva skjer vanligvis med hylleprisene i februar og juli?
Når kjeder må betale mer, betyr det at de må øke prisen for kundene for ikke å miste lønnsomhet.
Prisvekststatistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at mat- og drikkeprisene alltid går opp i februar og juli. I fjor, sammenlignet med måneden før, økte de med 4,5 prosent. i februar og med 7,6 prosent. i juli.
4. Hva avgjør hvor mye prisene vil øke nå?
Prisøkningen, som skjer 1. februar, er et resultat av forhandlinger som kjedene og leverandørene førte på tampen i fjor. Disse forhandlingene kalles «høstjakt».
– Forhandlingene er basert på prisavtalene som leverandørene annonserte i oktober, sier Hanekamhaug.
Dette er som regel basert på økte kostnader for leverandørene i perioden etter forrige prisjustering.
5. Hvor mye vil prisene øke nå?
Av konkurransemessige årsaker kan ingen av spillerne si akkurat det.
– Vi vet med sikkerhet at det har vært rapportert om ekstraordinære kostnadsøkninger for leverandørene. Dersom kjeder fikk 5-10 prosent høyere innkjøpspriser, må det bety prisøkninger for kundene, sier NHH-professor Øystein Foros.
– Dessuten er det tegn på at julepriskrigen har vært spesielt hard i år. Kjedene hadde med andre ord lavere marginer enn vanlig.
6. Hva betyr dette for matvareprisene resten av vinteren, våren – og i år?
Det er ikke uvanlig at prisene skyter i været dagene etter 1. februar og 1. juli. Men etter noen uker er det ifølge Foros normalt at prisene begynner å falle igjen.
«Da mat- og drikkeprisene steg 7,6 % i juli i fjor, var det naturlig å anta at hoppet 1. juli ville bli mye større.
I månedene frem mot påfølgende prisoppgang er det vanlig at prisøkningene faller som følge av hard konkurranse mellom kjedene. I fjor høst falt prisene i august, oktober, november og desember.
7. Forhandler leverandører og kjeder kun innkjøpspriser?
Nei, under «høstjakten» planlegger de også hvordan samarbeidet skal se ut i året som kommer. De forhandler om sortiment, kampanjer, felles markedsføring og andre virkemidler for salgsfremmende tiltak, sier Hanekamhaug i DLF.
Ifølge matekspert Erik Fagerlid har i denne delen av kjeden og leverandørene en felles interesse.
– Tanken er at flest mulig forbrukere går til en av kjedebutikkene og kjøper et av leverandørens produkter.
Forhandlinger kan for eksempel inkludere Kiwi som fremhever Pepsi Max i et visst antall TV-reklamer gjennom året.
