Fra 1997 og frem til ca. 2014 var det en trend med økende ulikhet i lønnsfordelingen i Norge, med de laveste lønningene etter høyt betalte jobber, skriver Statistisk sentralbyrå.
I årene etter 2015 mistet denne trenden fart og stoppet opp. I 2021 og 2022 så vi igjen en økning i ulikheten i lønnsfordelingen i Norge. Denne utviklingen skyldes i stor grad at yrker på toppen av fordelingen har hatt større lønnsøkninger enn andre grupper lenger ned i lønnsfordelingen. Samtidig lå ikke gruppen med lavest inntjening etter gruppen med høyest inntjening.
Vi observerer denne endringen enten vi måler lønnsulikhet ved å bruke forskjellen i inntekt mellom høyest og lavest betalte eller Gini-koeffisienten.
Les også: Hva påvirker prisen på bilforsikring?
Alle stillinger som inngår i lønnsstatistikken dekker et bredt spekter av yrker, som lærlinger i utdanning, elever og studenter som jobber i utdanningsmiljøer og pensjonister som jobber deltid. Disse gruppene ligger ofte i den nedre enden av lønnsfordelingen. Derfor bestemte vi oss i rapporten for å være spesielt oppmerksomme på heltidsarbeid, uten praktikanter. Lønnsfordeling kun for heltidsansatte, uten lærlinger, er flyttet mot høyere lønn. Heltidsarbeidere har høyere månedslønn enn deltidsarbeidere og lærlinger, både gjennomsnittlig og median.
Bransjer med lavere lønnsnivå er preget av mye mindre ulikhet
Som vi leser videre kan ulikhet i lønnsfordelingen påvirkes av mange ulike faktorer. Vi legger vekt på å beskrive hvordan ulike kjennetegn ved lønnsstatistikken bryter ned fra lavere til høyere lønn. Det er store forskjeller i lønnsfordeling og lønnsulikhet, for eksempel mellom bransjer, sektorer og regioner. Vi finner blant annet en klar sammenheng mellom lønnsnivå og lønnsspenn. Bransjer med høyt lønnsnivå er preget av større lønnsforskjeller sammenlignet med andre bransjer.
Overnatting og servering, bransjer med lavere lønn, har mye mindre ulikhet i lønnsfordelingen enn høyere betalte bransjer som finans og forsikring. Likevel ser vi at månedslønnen i de aller fleste næringer på det norske arbeidsmarkedet er på nivå med gjennomsnittslønnen. Ulikheten på tvers av bransjer eller sektorer er noe mer diffus, men hovedtyngden av bransjer er ikke langt unna det vi finner for alle jobber. Rapporten inkluderer også sentralitet til å se på forskjeller i lønnsfordeling i svært sentraliserte områder, som Oslo og mindre og mindre befolkede deler av landet. Lønnsgapet er generelt mindre i mindre sentrale områder, men arbeidsmarkedet er også annerledes, noe som igjen påvirker det observerte lønnsgapet.
Nesten 1 av 4 heltidsstillinger i privat sektor vil være i topp 10 prosent eller laveste lønn 10 prosent i 2022. Samtidig gir privat sektor mer enn 95 prosent av jobbene i topp XNUMX prosent av jobbene. Kommunal forvaltning har sitt tyngdepunkt inn mot sentrum av distribusjonen, mens statlig forvaltning har en større andel arbeidsplasser fra sentrum av distribusjonen og oppover. Dette henger nært sammen med hva slags oppgaver som løses og hvilken type arbeidskraft statsforvaltningen trenger.
Norge er et av landene med de minste lønnsforskjellene
Statistikk rapportert til OECD viser at Norge er blant landene med minst lønnsforskjeller, uavhengig av hvilket mål på ulikhet som brukes. Våre naboer, de nordiske landene, er også blant landene med mindre lønnsforskjeller enn de fleste andre land, enten vi ser kun til Europa eller til land i andre deler av verden.
Hvor mye tjener vi i snitt i Norge per år?
Årslønnen for full jobb i 2022 var i gjennomsnitt 634 700 kroner.
Årslønnen i lønnsstatistikken er et beregnet beløp som er summen av avtalt godtgjørelse, bonuser og uregelmessige tillegg. Overtidsgodtgjørelse, naturalytelser, feriepenger og sluttvederlag er ikke inkludert. Det tas hensyn til utestående utbetalinger for lønnsoppgjør eller lønnsopprykk utbetalt i inneværende år.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Les også: Bytte til vinterdekk: Gode dekk er et sentralt element i sikkerheten
