Arbeidsledige kan miste dagpengene dersom de selv sluttet i jobben eller ble sagt opp på grunn av forhold som var deres skyld. De kan også miste ytelsene dersom de bryter aktivitetskravene fra NAV.
Regjeringen strammet inn politikken to ganger. Først i 2016, da de utvidet perioden uten dagpenger fra 8 til 12 uker, og i 2021, da de utvidet den til 18 uker.
I denne analysen har NAV-forsker Kristine von Simson og hennes kollega Johannes Sørbø hovedsakelig sett på effektene av endringene som ble innført i 2016 og ser ikke om endringene hadde den effekten som politikerne forventet.
– Vi fant ut at strengere sanksjoner ikke førte til at færre sluttet i jobben eller avviste jobbtilbud. Samtidig ser vi at de økonomiske konsekvensene for de som blir straffet kan være mer alvorlige, sier von Simson.
Les også: Det skal være lettere å finne praksisplass
Sanksjoner for de som selv forlot jobben
I 2014-2019 ble det ilagt totalt 85. sanksjoner. Det betyr at om lag 12 prosent av alle som mottok dagpenger mistet dem i en periode. Den desidert vanligste situasjonen var å få sanksjoner som gjaldt personer som sluttet i jobben på egenhånd – 69 % av slike personer. Før 2016 var perioden uten dagpenger 8 uker, og etter 2016 - 12 uker.
– Du kan også miste dagpengene i en periode dersom du ikke overholder aktivitetskravene fra NAV. For eksempel hvis du nekter å delta i et arbeidsmarkedstiltak, takker nei til et jobbtilbud, eller nekter å delta på et møte med NAV. Nær en tredjedel av dem som ble sanksjonert mistet dagpenger på grunn av det, sier von Simson.
Målet var å gjøre det vanskeligere å si opp en stilling og avslå jobbtilbud
Et av målene med å innføre strengere sanksjoner var å gjøre det vanskeligere å si opp en stilling og avslå jobbtilbud. NAV-forskere ser imidlertid ingen nedgang i prosenten folk laster ned dagpenger, som fikk en sanksjon på dette området etter endringen i 2016. Antall ilagte sanksjoner gikk ned, men også arbeidsledigheten gikk ned, og dermed også antallet personer som mottok dagpenger. Andelen arbeidsledige som fikk straff var på samme nivå i 2019 som i 2015.
– Det kan være ulike årsaker til at vi ikke ser en klar nedgang i bruken av sanksjoner. Mange vet kanskje ikke at du har blitt disiplinert for å forlate jobben din, så dette vil ikke påvirke din beslutning om å gjøre det. Det kan også skje at du blir så misfornøyd med stillingen din at du bestemmer deg for å gå av likevel, sier von Simson.
Sanksjoner er mer sannsynlig å ramme unge mennesker, innvandrere og menn
Sanksjoner ilegges i hovedsak unge under 35 år, både for å slutte i arbeid og for brudd på krav til yrkesaktivitet. Vi ser også at innvandrere og menn er klart overrepresentert blant dem som får sanksjoner for brudd på kravene vedr aktiviteter.
– At unge straffes oftere enn eldre kan ha sammenheng med at de er nye på arbeidsmarkedet. Det kan også være mer sannsynlig at de gjør arbeid de ikke liker. Unge bytter også jobb oftere enn eldre arbeidstakere. Dessuten er både unge og innvandrere prioritert i arbeidsmarkedspolitikken og har derfor større sannsynlighet for å oppfylle kravene til yrkesdeltakelse, sier forsker Kristine von Simson.
Tidligere forskning
Forskning fra andre land viser at det periodiske tapet av dagpenger som følge av sanksjoner gjør at arbeidsledige kommer raskere i arbeid. Samtidig betyr det at de kan ta en jobb som er mindre tilpasset deres kvalifikasjoner, noe som gjør at vi får et mindre effektivt arbeidsmarked. Mange kan også miste jobben igjen, begynne å motta andre ytelser eller få helseproblemer. Det er derfor ikke sikkert at den samlede effekten blir positiv.
– Vår analyse viser at innstrammingene som ble innført i 2016, ikke førte til at færre sluttet eller takket nei til jobbtilbud. Konsekvensene for den det gjelder blir imidlertid større ettersom de nå mister dagpenger i en lengre periode. Studier gjort i andre land viser også at dette kan gi mindre effektivitet i arbeidsmarkedet, sier Kristine von Simson.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre
Kilde: NAV
Les også: Historien om norsk olje på 5 minutter
