.

Jeg heter Ewelina Baj, jeg er 36 år gammel. Jeg kommer fra Lipiany - en pittoresk by som ligger sør for Szczecin. Av utdanning er jeg polsk språklærer og førskolelærer. Av lidenskap - oversetter, forsker og uavhengig frivillig. Nylig - en kandidat for lokale myndigheter i min kommune.

Norge

Jeg kom til Norge i 2016, for nøyaktig 7 år siden. Etter tre år med bo og arbeid i Oslo, bosatte vi oss i Ås kommune, som vi valgte som bosted først og fremst på grunn av avstanden til hovedstaden, men også nærheten til den pittoreske fjorden, tilgang til vakre strender på Breivoll , deilig ( visstnok den største i Norge ) iskrem og mulighet for kontakt med naturen i et mindre urbanisert miljø.

I tillegg er det på Vinterbro en fornøyelsespark Tusenfryd, som er en lokal lekeplass for barn som bor her fast. Byen min er også et ideelt utgangspunkt for turer til Oslo (den har direkte, regelmessig bussforbindelse til sentrum av hovedstaden), men du kan også komme deg til andre områder ganske raskt - Drøbak, Vestby eller Ski.

Mitt arbeid

Hva gjør jeg hver dag? Jeg jobber for tiden som karriereveileder. Mitt oppdrag er å profesjonelt aktivisere arbeidsledige eller de som – av ulike årsaker – ønsker å omskolere seg. Dette er en ny utfordring, for så langt har jeg jobbet som pedagogisk leder i en barnehage, altså i et lært yrke.

Min yrkeskarriere i Polen var imidlertid ikke på noen måte relatert til studie- og utdanningsveien jeg hadde valgt. I mitt hjemland var jeg heldig nok til å jobbe med EU-prosjekter og i marskalkkontoret til Vest-Pommerns voivodskap. Dessuten, et sted mellom linjene, likte jeg å engasjere meg og hjelpe andre. I 2014 stilte jeg til fylkestingsvalget i Pyrzyce og nå smiler jeg over at den da ubrukte muligheten til å sitte i kommunestyret kommer tilbake til meg som en bumerang – men i Norge.

Engasjement

I tillegg er jeg forskningsassistent ved Universitetet i OsloMet og hjelper til med å rekruttere barn til ekstremt interessant forskning under Prosjektmøter og være i et spennende vitenskapelig miljø bestående av intelligente mennesker fra begge partnerland - Polen og Norge.

Jeg har utforsket spørsmålet om barns flerspråklighet i årevis og jeg ønsker å bidra til utvikling av forskningsmetoder for denne vitenskapelige problemstillingen for å bidra til å lage publikasjoner som vil legge grunnlaget for arbeid med flerspråklige barn blant lærere og lærere. Jeg vil forresten takke foreldrene som takket ja til studien og jeg vil minne om at vi fortsatt ser etter barn for vår fascinerende forskning!

Norsk i livet mitt

Kunnskap om språket og flaks med flinke folk gjorde at jeg også kunne samarbeide med organisasjoner som Litteraturhuset i Oslo, som jeg oversatte eventyr med som vi leste for barn under pandemien YouTube, med Melahuset, hvor jeg oversatte Albert Åberg, forlaget. Capelen Damm eller organisasjonen Leser søker side som. Norge har gitt meg mange muligheter. Noen ganger tenker jeg at det var akkurat slik det skulle være, og det var slik livet mitt skulle gå. Hvis et nytt land oppfattes som en mulighet for utvikling, sikkerhet og en bedre fremtid, er alt mulig.

Min største suksess er barna mine - 13 år gamle datter og 2 år gamle sønn.

Karriere

I Norge jobbet jeg først som førskoleassistent, og deretter, etter at yrket mitt ble anerkjent, som førskolelærer. I seks år jobbet jeg også som lærer ved den polske lørdagsskolen, hvor jeg lidenskapelig underviste i polsk språk, tradisjon og kultur.

I tillegg hadde jeg gleden av å jobbe med Litteraturhuset og Melahuset i Oslo, hvor jeg oversatte til polsk og presenterte tospråklige eventyr for barn. En av de spesielle opplevelsene er oversettelsen til polsk av en barnebok av Camilla Kuhn, med tittelen Ryddetid/Opprydningsom jeg fikk en pris for Ordknappen på Norsk Litteraturfestival.

Hvorfor sa jeg ja til å stille til valg for lokale myndigheter? Så lenge jeg kan huske har jeg likt å være sosialt engasjert og være frivillig. Jeg er interessert i politikk og dens innvirkning på folks liv. I Polen var jeg kandidat i valget til distriktsrådet. Jeg er glad for at jeg i Norge fikk muligheten til å delta i kommunevalget. På lokalt nivå vil jeg veldig gjerne øke muligheten for tilgang til idrett og kulturliv for barn og unge, uavhengig av foreldrenes økonomiske status, i samsvar med ideen om like muligheter. I tillegg var jeg med i kampen for en direkte bussforbindelse fra Vinterbro til Ås, som jeg anser som strategisk for at alle innbyggerne i kommunen skal fungere.

Det er mange saker som ligger meg på hjertet, og som jeg for øyeblikket har klart å implementere i vårt valgprogram for årene 2023-2027, som jeg gjerne presenterer ved en annen anledning.

Men i hovedsak anser jeg mitt kandidatur som en stor utmerkelse, ansvar og mulighet for endringer i kampen for nasjonale minoriteters rettigheter i Norge, både på lokalt og statlig grunnlag.

Våre saker

Polakker utgjør den største nasjonale minoriteten i Norge. Dens økonomiske innvandrere opplever problemer som innfødte aldri vil få sjansen til å oppleve, hovedsakelig på grunn av mangelen på et utvandringsperspektiv. Norge er et av de beste landene å bo i i dag og emigrasjonsdestinasjon for mange mennesker rundt om i verden. Imidlertid møter innvandrere problemer og barrierer uavhengig av hvor de bor.

Jeg har av egen fri vilje og vederlagsfritt ofte hjulpet og gitt råd til mennesker som slet med problemer på arbeidsmarkedet, med arbeidsgivere som ser bort fra arbeidsretten, med mobbing og overgrep som aldri skulle ha funnet sted. Det var mindre og større saker forbundet med én permanent utvandring.

Nylig ble jeg involvert i den høyprofilerte saken om avvikling av det polske skjemaet, der det var mulig å rapportere saker om brudd på arbeidsretten på polsk på Arbeidstilsynets nettsider. Takket være politisk press og hjelp fra mine partifeller prøver vi å få dette alternativet – som et verktøy for å sikre rettighetene til polsktalende ansatte – tilbake til sin plass.

Det er ingen hemmelighet at innvandrerbefolkninger er mer sårbare for utnyttelse, men også for å få skylden for problemer som delvis er et resultat av et uleselig system, noens dårlige vilje eller uvitenhet om loven. Jeg er ikke enig i retorikken om å gi ofrene skylden for enhver forbrytelse, så vel som i teorien om «markedskorrupsjon» fra økonomiske innvandrere, som ofte, som argument, dukker opp i sosiale medier og skader vårt image.

Hva han vil gjøre.

Jeg skulle veldig gjerne ønske at vi – polakker – og generelt nasjonale minoriteter som bor i Norge – ble mer lagt merke til og ivaretatt med tanke på våre behov. Drømmen min er også at vi støtter hverandre og hjelper hverandre. Uansett om vi kom hit for en stund eller permanent – ​​vi betaler skatt i samme kurv som alle andre rettmessige innbyggere i dette landet. Vi bør derfor ha like rettigheter til å få tilgang til legetjenester, lære språket, få en anstendig lønn for arbeidet vårt og et trygt arbeidsmarked. Velferdsstatens paraply bør spre seg over hodet på alle statens innbyggere, og jeg har inntrykk av at regnet av systemiske vanskeligheter ofte faller over hodet på oss.

Faktum er imidlertid at vi er underrepresentert, både på kommunalt og statlig nivå. Mangelen på våre landsmenn i lokale myndigheter resulterer i manglende prioritering av saker som er viktige for oss, noe som igjen i mange tilfeller gjenspeiles i integreringsnivået i samfunnet. Ved å ha våre representanter i kommunestyret (og regjeringen) vil vi bedre kunne se på, signalisere og løse problemer som berører oss alle – av omtanke for hele landets felles beste.

Mitt valg.

Jeg bestemte meg for å stille som kandidat på Venstre-lista, fordi jeg mener at det er et parti som er orientert mot å lytte til nasjonale minoriteters stemme. Ved det kommende valget stiller også andre partilister på Venstres partilister, sosialt engasjert i talentfulle polske kvinner. Å sikre en plass for polakker på listene til kommunestyret er særegent nyhet og jeg behandler det som et skritt videre mot reell integrering med det norske samfunnet og inkludering i strukturene som bestemmer norske kommuners utseende i fremtiden, etter valget. Jeg håper at dette er et skritt mot betydelige endringer og å se oss – polakker som en merverdi for det flerkulturelle norske samfunnet. 

Skjebnen til polakkene i Norge er i våre hender. Vi kan velge våre ledere og partiene som skal representere oss. En stor andel av innvandrerne vet ikke at de kan stemme ved kommunevalg. Det er nok at de er registrert i det norske folkeregisteret de siste tre årene før valget. Ved kommunevalg er ikke norsk statsborgerskap et krav for å stemme. Alle som bryr seg om landet og kommunen de har valgt å bo i bør stemme. Hvis vi, polakker, viser at vi er aktive og engasjerte innbyggere, desto større interesse vil vi få for saker som ligger oss på hjertet.

Jeg oppfordrer mine landsmenn til å stemme ved kommunevalg!