Globale private investorer investerer store summer i såkalt cellebasert landbruk. Det er en ny måte å produsere tradisjonelle landbruksprodukter som kjøtt, melk og egg ved hjelp av moderne bioteknologi. I Norge satser Nofima på dette, og et nytt stort forskningsprosjekt har nylig fått midler.
I 2013 ble den første hamburgeren basert på kjøtt dyrket i laboratorier produsert og servert. I Norge startet forskningen på laboratoriedyrket kjøtt for fullt i 2018. Forskningen ble ledet og finansiert av seniorforsker Sissel Beate Rønning ved Nofima Norsk Råd for vitenskapelig forskning. Det var det første offentlig tilgjengelige forskningsprosjektet på dette området.
Målet om å utvikle en teknologi for å dyrke muskelceller fra storfe og bruke restråstoff fra næringsmiddelindustrien som vekstmedium for celler er i stor grad nådd. Nofima og Norge er plassert på kartet som et av fagmiljøene som er i stand til å dyrke kjøtt basert på celler som utgangspunkt. Sissel og hennes kolleger klarte å dyrke små kjøttstykker. Kunnskapen om råvarerester som mat for muskelceller har blitt betraktelig utdypet.
Veien videre for norsk satsing på cellebasert landbruk
Forskere fra Nofima fortsetter arbeidet med cellebasert landbruk i det strategiske forskningsprogrammet Precision. I sommer fikk Nofima et nytt forskningsprosjekt kalt ARRIVAL. Også her vil resultatene være offentlig tilgjengelige.
– Enkelt sagt finnes det to typer cellebasert landbruk; Laboratoriekjøtt og presisjonsgjæring. I ARRIVAL bruker vi både melk, egg og animalske proteiner. Vi skal forske videre på hvordan man kan øke cellebasert kjøttproduksjon og hvilke materialer som egner seg som et slags reiseapparat for muskelceller. Som Sissel Beate Rønning sier har vi allerede utført noen forsøk og kan vise lovende resultater ved bruk av eggeskallmembraner. Han har lang erfaring med produksjon av cellebasert kjøtt og vil også være leder for dette prosjektet.
Investeringer i ny matteknologi
Forskere vil produsere spiselige proteiner som en del av presisjonsgjæring. Slik som eggehviter og melkeproteiner, ved bruk av gjær eller andre mikroorganismer. Presisjonsgjæring har blitt brukt i årevis i farmasøytisk industri, men når det gjelder mat, er volumene mye større. Derfor må råvarene være både rimelige, de skal kunne konkurrere i pris med andre tradisjonelle proteinkilder, som bl.a. soyabønner og må være balansert. For å finne nye proteinkilder ønsker forskerne å teste de gjenværende råvarene. De ønsker også å teste stivelse fra bønner og havre samt eggehviter som input til prosessen.
Les også: : Taksering av Hus i Norge, nytt bad
– Cellebasert landbruk er en revolusjon innen matproduksjon. Det kan endre landbruksproduksjon og eierskap, arealbruk, politikkutforming, matvaner og etiske spørsmål. I ARRIVAL-prosjektet skal vi forske på cellebasert landbruk noen skritt videre. Vi ønsker å introdusere nye proteinkilder til eksisterende matvarer. Vi ønsker også å forberede samfunnet, forbrukerne og matindustrien på de mulige konsekvensene av denne radikale endringen i måten de lager mat på, forklarer Sissel.
Muskelceller er kresne
«Det interessante i alle cellekulturer, for eksempel kjøttavl, er innsatsfaktorene, eller maten som cellene trenger for å vokse. Muskelceller er kresne, og det som nå er vanlig i slik produksjon er vekstmedium laget i deler av kalveblod. Det er slett ikke bærekraftig og har gjort noen mennesker kritiske til denne typen proteinkultur. Skal noen lykkes med å skalere opp denne typen teknologi, må det utvikles nye, bærekraftige vekstmedier, sier Sissel.
En viktig del av forskningen som startet i 2018 var derfor å finne et vekstmedium som celler trives i og som også er bærekraftig. Forskere fra Nofima utviklet nye teknikker og fant at både restråvarer fra kylling og slakteblod, samt eggeskallmembraner og eggehvite, kan være egnet.
Hva tenker forbrukerne om mat produsert i laboratorier?
Skepsis til et vekstmedium laget av en porsjon kalveblod er bare ett av flere argumenter mot å innta mat fra laboratoriet. Det er generell følelsesmessig skepsis blant forbrukere. Det har nok sammenheng med å oppfatte det som unaturlig. Det blir også behandlet som å tukle med skaperverket, leke gud og å respektere naturen som den er. Det er også viktig for forbrukeren å ikke vite omfanget av mulige fremtidige konsekvenser. Det er litt som Frankenstein. På den annen side er mange forbrukere positive. De trekker ofte fram dyrevelferd og bærekraftig matproduksjon som viktige argumenter.
Det er utført flere internasjonale studier på forbrukernes holdninger og måter å øke aksepten for laboratoriemat på. Konklusjonene viser at det er viktig å utdanne forbrukerne om hvordan produksjonen foregår. Det er også viktig at nye teknologier muliggjør produksjon av bl.a. sunnere kjøtt. ARRIVAL-forskere vil rette oppmerksomheten mot norske forbrukere, hva de tenker og hvilke egenskaper de ønsker at «nytt kjøtt» skal ha.
Sissel ser fordelene med cellebasert landbruk.
– Denne formen for matproduksjon kan gjøres hvor som helst. Presset på dyrkbar mark reduseres, overskuddsmateriale - som restråstoff og overskuddsvarme fra annen industri - kan brukes. Norsk industri kan utvikle seg i enda en ny retning. I Norge kan vi ha økt grad av ernæringsmessig selvforsyning og vi slipper å avlive dyr for å produsere nødvendig protein i form av kjøtt. Hun legger til at det er veldig viktig å være i ledelsen. I Norge har vi både kunnskapen og pengene som trengs for å utvikle nye tekniske løsninger for matproduksjon.
Etikk, moral og sosial innflytelse. Ny matteknologi
Det er flere etiske dilemmaer knyttet til mat dyrket i laboratorier. Som en del av det nye prosjektet vil ARRIVAL Nofima samarbeide med andre ledende norske forskningsmiljøer. Tanken er å forklare både dilemmaene, moralen knyttet til dilemmaene, og hvilken innvirkning ulike valg har på samfunnet.
Dilemmaene handler ikke bare om å transformere naturen og konsekvensene av den. Det handler også om hvordan en ny teknologi kan ha betydning for matkultur, tradisjonell matproduksjon og kunnskapen knyttet til den. Arbeidsplasser og næringsutvikling er viktig. Det handler om hvem som vil vite, produsere og tjene penger. Spørsmålet er om mat dyrket i laboratorier er mer bærekraftig enn mat fra for eksempel regenerativt jordbruk.
Kilde: Nofima
Les og lær mer: Å dyrke sin egen mat selv er gøy og bra for klimaet
