Helsetilsynet, Statens legemiddelverk og Statens legemiddelverk Forbrukerbeskyttelse som en del av felles overvåkingsaktiviteter oppdaget de en betydelig del av ulovlig markedsføring utført av klinikker som tilbyr kosmetiske behandlinger.
— Det er alvorlig, uetisk og ulovlig, sier Bente Øverli, direktør i Forbrukertilsynet.
Totalt 40 klinikker har mottatt brev fra minst én tilsynsmyndighet for å fjerne ulovlige annonser, og to klinikker har mottatt meldinger om overtredelsesgebyr. 10 klinikker mottok brev fra mer enn ett tilsyn fordi de driver i strid med flere ulike regelverk.
Som en del av overvåkingsaksjonen «Injection Action» ble det oppdaget store mengder ulovlig reklame for kosmetiske prosedyrer på sosiale medier og på klinikkens nettsider.
«Det vi nå har sett i vår kollektive handling er både alvorlig, uetisk og ulovlig. Vi synes det er spesielt bekymringsfullt at markedsføring i sosiale medier av klinikker retter seg mot en ung og potensielt sårbar gruppe, sier Bente Øverli, avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet.
Alle de tre etatene forventer nå at klinikkene gjennomgår regelverket og rydder opp.
Grove brudd
Det er ulovlig å markedsføre reseptbelagte legemidler som botulinumtoksin (f.eks. Botox, Azzalure, Vistabel). En klinikk kan for eksempel ikke legge ut en TikTok-video av noen som får Botox-injeksjoner. Under våre tilsynsaktiviteter fant vi flere slike eksempler.
Annonsering av kosmetiske prosedyrer ved bruk av medisinsk utstyr, som leppefyllere, er lovlig, men det er klare grenser for hvilke påstander og tiltak som kan brukes.
Du kan for eksempel ikke:
- vis før og etter bilder
- bruk negative fraser for naturlige kroppsvariasjoner
- ikke informere om mulige farer
Aksjonen avdekket at mange bryter loven på disse punktene. Det er også vanlig at injiserbare produkter markedsføres til andre formål enn de som er beskrevet i bruksanvisningen til det medisinske utstyret og utenfor legemidlets godkjente bruksområde. Det er også strengt ulovlig.
Markedsføring skal heller ikke være støtende, skape fordommer mot normale kroppsforskjeller, eller bidra til kroppspress blant barn og unge.
Påvirker unge - bidrar til kroppspress
Forbrukertilsynet har sendt brev til i alt 34 klinikker de mener driver med ulovlig markedsføring på TikTok og Instagram. Funnene er alvorlige fordi de gjelder mindreårige.
– Barn og unge skal ikke utsettes for reklamebudskap om hvordan de kan endre utseende med kosmetiske prosedyrer når de er på sosiale medier. Slik markedsføring kan bidra til kroppspress og er ulovlig, sier Øverli.
Tilsynsaktiviteter avdekket mange eksempler på markedsføring som bruker verktøy som appellerer til barn, som humor, musikk, filtre, uttrykksikoner, rabatter og lignende.
– Når markedsføring publiseres usensurert også på plattformer som hovedsakelig brukes av barn og unge, er veien til lovbrudd kort – påpeker Øverli.
Den økonomiske straffen
Statens legemiddelverk har sendt brev til sju klinikker som de mener ikke følger regelverket rundt deres markedsføring på nettsider og sosiale medier. To klinikker fikk så alvorlige brudd at Statens legemiddelverk meldte om overtredelsesgebyr på rundt 800 kroner.
Statens legemiddelverk gjennomførte en lignende kampanje i fjor sommer, hvor det ble oppdaget at flere klinikker drev med ulovlig markedsføring. De fikk vedtak om å stoppe ulovlig reklame og bøter. Årets kontrollaksjon er en videreføring av fjorårets funn og mottatte instrukser.
«Det er veldig skuffende at vi fortsatt ser så mye ulovlig reklame. Vi brukte mye ressurser på å drive næringen i perioden etter fjorårets kampanje. Vi advarer nå mot bruk av strengere sanksjoner, som overtredelsesgebyr, sier enhetsleder i Statens legemiddelverk, Unni Hjelmaas.
Les også: Norge – Oslo, fjorder, natur og attraksjoner som venter på turister
Helsepersonell skaper usunne idealer
Helsetilsynet fant også klare lovbrudd i alle de 10 klinikkene de undersøkte under kampanjen. Flere klinikker brukte i sin markedsføring blant annet før- og etterbilder av kosmetiske prosedyrer og verdifulle begreper som «gummy smile» eller «mammamage».
– Dette er markedsføringsmetoder som kan føre til fysisk press og er ulovlige, sier avdelingsdirektør Anne Myhr i Helsetilsynet.
Medisinsk personell står ofte bak markedsføringen av kosmetiske prosedyrer.
– Vi tar svært alvorlig at helsepersonell bidrar til å skape idealet om en usunn kropp, spesielt blant unge. Helsepersonell må være spesielt forsiktige med å utforme markedsføringen av kosmetiske prosedyrer slik at den ikke retter seg mot mindreårige eller bidrar til kroppsundertrykkelse blant barn, sier Myhr.
Klinikker som er undersøkt av Helsetilsynet er varslet om pålegg om å fjerne ulovlig markedsføring.
– Dessuten ønsker vi å se nærmere på legen som jobber som lege ved mange klinikker. Vi ønsker å sjekke om han opptrer profesjonelt og ivaretar pasientene på en tilfredsstillende måte, sier Myhr.
Samarbeid var viktig
Det er første gang etatene går sammen om en slik aksjon. Samarbeid var viktig da disse tre etatene har tilstøtende tilsynsfunksjoner.
«Det er veldig bra at byråer gjør dette for å oppdage skruppelløse spillere som spiller under fysisk press mot barn under 18 år. Dette er et viktig arbeid og vi har gjort endringer i lover og regler rundt kosmetiske prosedyrer, sprøyter og markedsføring av slike prosedyrer til barn under 18 år, sier helse- og velferdsminister Ingvild Kjerkol.
Barne- og familiedepartementet er bekymret for hva barn og unge utsettes for i sosiale medier.
«Sosiale medier er ikke tomme rom. Barn og unge bør beskyttes mot ulovlig markedsføring, og det gjelder selvsagt TikTok, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.
– Regjeringen har satt i gang en gjennomgang av forbrukervern i digitale medier. Vi ser på om reglene og håndhevelsen av dem kan bli enda mer effektive. Resultatene av denne øvelsen vil gi nyttig informasjon om hva som må gjøres for å styrke forbrukervernet i forhold til barn. Jeg vil se på hva vi kan lære av dette arbeidet både når det gjelder annonsering som bidrar til kroppspress og annen digital mediemarkedsføring, sier Toppe.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.
Kilde: Forbrukertilsynet
