I løpet av de siste 13 årene har Norge hatt en høyere sykdom enn Sverige og Nederland

Artikkelen sammenligner sykefravær i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Storbritannia og Nederland som en oppfølging av en tidligere SSB-publikasjon. Sykefravær er her definert som fravær fra jobb i minst én uke på grunn av egne helseproblemer og er basert på svar fra personer som er intervjuet i Arbeidskraftundersøkelsen. Dette betyr ikke nødvendigvis at det ikke er noen begrunnelse fra legens side eller at det er gitt personen er offisielt sykmeldt i samsvar med lovgivningen i ditt land.

Artikkelen består av tre hoveddeler. I den første delen av denne artikkelen vil vi undersøke om forskjellen i sykefravær mellom land kan forklares med forskjeller i størrelsen på gruppene som er i arbeid og som er spesielt sårbare for sykdom. I den andre delen vil vi se på hvor de som jobber og som blir syke havner i forskjellige sektorer:

• Fortsetter de arbeidet etter sykdom?
• Er de fullt ut i stand og jobber de fremdeles i sin posisjon?
• Blir de arbeidsledige eller mottakere av sosiale ytelser etter sykdom?

Til slutt ser vi nærmere på hva som skjedde i Nederland da de endret seg regler vedr sykefravær.

Ulike egenskaper ved arbeidende mennesker og personer som ikke jobber

Det er to hovedårsaker til sykefravær I Norge skiller seg fra sykefraværet i våre naboland: egenskapene til de som jobber og karaktertrekkene til de som ikke jobber. Vi må se på dem separat for ikke å forvirre virkningen, hva de har på seg sykefravær.

Et spesifikt eksempel på det første er at visse grupper av arbeidere (funksjonshemmede og personer med fysisk arbeid) har statistisk høyere sykefravær enn andre. Hvis Norge har flere funksjonshemmede i arbeid enn våre naboland, kan dette være med på å forklare høyere sykefravær.

I begge disse eksemplene vil det å se på sykefraværsprosenten sannsynligvis trekke feil konklusjoner om folkehelse og offentlige utgifter, fordi i det første tilfellet er du hjemme i stedet for å jobbe (i tilfelle av alvorlig sykdom), og i det andre tilfellet blir han ikke frisk, men faller i sykefraværsstatistikken på grunn av tap av jobb

Det høyeste sykefraværet ble registrert i Norge fra 2006 til 2017

Før vi går inn på resonnementet, er det verdt å ta en titt på de lange linjene sykefravær. Figur 1 viser fraværsnivået i de syv landene vi er interessert i, for alle 34 årene vi har sammenlignbare data for, fra studien arbeidsstyrken. Norge (lysere linje) har den høyeste andelen sammenlignet med andre land (mørke linjer) siden 2006. Vi ser også at nivået på Norge den var relativt konstant gjennom hele perioden, mens den svingte betydelig i Nederland og Sverige. Med andre ord, grunnen til at Norge i dag er høyere enn Sverige og Nederland er ikke fordi antall fravær i Norge har økt betydelig, men redusert i disse to landene. Sammenligning med Danmark, Finland, Island og Storbritannia viser et annet bilde, da disse landene har noenlunde like fraværsnivåer gjennom hele perioden, og Norge har vært høyere enn dem gjennom hele perioden.

Alder, ikke arbeidstid, er viktig for sykefraværet

Som presentert i innledningen, den faktiske sammensetningen av arbeidsstyrken har direkte innvirkning til gjennomsnittlig arbeidsledighet i dette landet. Vi kan se at alder, funksjonshemming og type yrke spiller en viktig rolle for hvor ofte folk blir syke på grunn av egen helsesituasjon, som vist i figur 2. Figuren viser også at arbeidstimer og om han er ansatt eller selvstendig næringsdrivende. den ansatte spiller en mindre rolle. Derfor fokuserer vi på variablene som vi ser her, de mest relevante i artikkelen.

Til sammenligning er det flere funksjonshemmede i Norge som kan trekke fravær på grunn av sykdom

Neste steg er å undersøke hvordan landene vi sammenligner med i denne artikkelen avslører disse forklaringsvariablene for sykefravær: alder, funksjonshemming, yrkestype og kjønn. Har vi så mye eldre eller funksjonshemmede jobber i Sverige, og er det her forklaringen ligger på vårt høyere sykefravær?

I figur 3 ser vi at det er en viss forskjell mellom landene i aldersfordelingen til den yrkesaktive befolkningen. Flere seniorer jobber i Norge enn i Danmark, Finland, Nederland og Storbritannia, mens det for eldre arbeidstakere er praktisk talt det samme i Sverige. Sikker høyere sykefravær i Norge er derfor trolig en konsekvens av alderen til de som jobber. Men siden aldersforskjellen er liten, er det ingen klar forklaring her

Dessuten ser vi i figur 4 at det ikke er store forskjeller i kvinneandelen blant yrkesaktive. Norge (lettere linje) har faktisk en liten prosentandel av mennesker i groupie fagarbeidere som har høyest fravær i figur 2 (renholdere, hjelpearbeidere etc.), så det er heller ingen fornuftig forklaring.

Vi så i figur 2 at uførhet har stor innvirkning på sykefraværet. Det vil derfor være rimelig å anta et høyt fravær sykdom i Norge hadde sammenheng med at mange funksjonshemmede jobber, sammenlignet med andre land. Figur 4 viser at denne forutsetningen er uklar. Blant landene der vi har data (Danmark, Sverige, Nederland, Storbritannia og Norge), integrerer Norge mennesker med nedsatt funksjonsevne dårligst i profesjonelt liv. Dette kan derfor ikke forklare hvorfor Norge har høyere sykefravær enn sammenligningsland. Vi har ingen grunn til å anta at denne forskjellen skyldes at andre land bør ha flere funksjonshemmede enn Norge som helhet. Arrangementer angående sammenligningen mellom Norge og Sverige støttes av annen forskning.

Arbeidsløs på grunn av helseproblemer

Som nevnt i innledningen, sykefravær vil ha betydning også på de som ikke jobber. Her ser vi på hvilke land som har større sannsynlighet for å miste jobben dersom du er langvarig syk og dermed «hjelper» til å redusere gjennomsnittlig sykefravær uten å telle med i sykefraværstall.

"Arbeidsledig" kan bety to grupper i arbeidsstyrkeundersøkelsen: enten arbeidsledige eller avslutte jobber. Figur 5 viser resultatene for begge gruppene.

En hypotese er at siden Norge har mye flere sykemeldte og i andre land er det flere som de mistet jobben eller har sluttet i jobben på grunn av sykdom og er da arbeidsledig eller utenfor arbeidssonen.

I figur 5 kan vi se at Norge ved første øyekast er på samme nivå som andre land for arbeidsledige som har forlatt sin tidligere jobb på grunn av helseproblemer. Imidlertid er det flere arbeidsledige i andre land (i 2017 mente Danmark denne artikkelen, som er 35% flere arbeidsledige enn i Norge). Dette betyr at selv om andelen arbeidsledige på grunn av helseproblemer er den samme, er det flertallet av befolkningen i andre land som har mistet jobben fordi de ble syke.

Videre ser vi i figur 5 at Norge tilsynelatende har den høyeste andelen personer utenfor arbeidsstyrken som har sluttet å jobbe på grunn av helseproblemer (og derfor er utenfor sykdomsstatistikken). Dette bidrar derfor til å redusere sykefraværet i Norge, fordi disse personene ikke teller med i statistikken angående sykefravær, og vi har flere av dem enn i sammenligningsland. Vi kan anta at dette funnet er relatert til funnet i fig. 3, hvor vi så at det er mer eldre menneskersom jobber i Norge enn i de fleste sammenlignbare land. Jo eldre du er når du slutter å jobbe, jo større er sjansen for at du slutter å jobbe på grunn av helseproblemer.

Flere eldre på jobb, men færre arbeidere i fysisk hardt arbeid

For å oppsummere viser det seg at Norge har høyere sykefravær enn andre land. De to sannsynlige forklaringene er at de sysselsatte i Norge er litt eldre (og derfor mer sannsynlig å ha helseproblemer og sykefravær) og at det i sammenligningslandene er noe mer utsatt for arbeidsledighet når noen blir arbeidsledige (og dermed ikke teller med i fravær på grunn av sykdom). MED andre side vi fant ingen forklaring på funnene om at sykefraværet i Norge er høyere enn i sammenligningsland på grunn av yrkessammensetning, balansen mellom menn og kvinner i arbeidslivet eller at Norge integrerer flere funksjonshemmede i arbeid enn det som gjøres i et annet land. diskutert i avsnittet i figur 4.

Arbeidsledigheten i Nederland har økt på grunn av nedgangen i antall saker

En annen tilnærming til problemet, snarere enn direkte sammenligninger, er å se på hva som skjer når de introduseres Endringer i forskriften om sykefravær. Nederland er et interessant land å se siden det har gjennomgått omfattende reformer og har hatt høye svingninger i sykefraværet, som figur 6 viser.

Nederland gjennomførte en større reform i 2002. "Portwokterforbetterven" Wet Verbetering Poortwachter. Hovedpoenget med reformen er at bedriftsleger tar utskrivingen sykefravær og at arbeidsgiver har ansvar for utbetaling av sykepenger og for oppfølgings- og integreringsaktiviteter med personer som er oppsagt på grunn av sykdom.

Når vi ser på perioden rett etter reformen, viser det seg at antall personer tilstede på jobb - dvs. jobber, men ikke syke – forblir praktisk talt uendret, antall syke går ned og antall arbeidsledige øker. Antall personer utenfor arbeidsstyrken på grunn av helseproblemer holder seg stabilt.

Her ser vi forklaringen igjen forskjell i tall mellom Norge og andre land. Selv om den økende arbeidsledigheten som dukket opp etter bruddet på den såkalte Dot-com-boblen gjør det vanskelig å trekke en sikker konklusjon, men denne figuren viser at arbeidsledigheten er det mye høyere og inkluderer sannsynligvis mange personer som regnes som fraværende.

Det norske sykefraværet kan ikke forklares verken med målemetoden eller med de ansattes egenskaper

Samlet sett er det ingenting ved sammensetningen av arbeidsstyrken som tilsier at Norge samlet sett bør ha høyere sykefravær enn landene vi har sett i denne artikkelen. Vi har noen eldre seniorer på jobb (som hever gjennomsnittet), men også færre i fysisk krevende jobber og færre funksjonshemmede på jobb (som senker gjennomsnittet). Det har vi ingen grunn til å konkludere med disse resultatene er et resultat av strukturen til selve studien, fordi alle EU- og EØS-land opererer under de samme definisjonene.

På den annen side ser vi at det er betydelige forskjeller i systemene fordeler sykefraværet, og arbeidsledigheten i Nederland økte etter hvert som sykefraværet gikk ned. Det er derfor rimelig å anta at flere personer ble overført til forsikring pr ulykke arbeidsledighet i andre land. Faktum er at ledighetstallene i landene vi ser på er der høyere enn i Norge mesteparten av tiden vi analyserer støtter denne konklusjonen.

Den sannsynlige årsaken til høyere sykefravær i Norge er med andre ord at du som sykmeldt i Norge får betalt sykepenger, mens du i andre land er mer sannsynlig å være arbeidsledig når du blir syk.

Oversatt fra ssb.no